Les også: Et rom der tiden flyr

–Vi vil bygge ned folks mentale barrièrer mot søppel, sier Jakob Hedegaard Petersen. Han har levert diplomoppgaven «Kretsløpsurbanisme» ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) sammen med kullkamerat Amund Schweder.

–Oppgaven har vakt oppsikt, og den peker mot en ny trend, der arkitekter må tenke samfunnsmessig helhetlig på bærekraftig utvikling, sier veileder og førsteamanuensis ved AHO, Peter Hemmersam.

Groruddalen er kjent for en sammensmeltning av problemområder som søppel og forurensning, og deler av den har tradisjonelt fungert som en form for «shacklands» utenfor hovedstaden. Alle større byer har et område i utkanten hvor industri, lagervirksomhet, transport og avfallshåndtering møtes, og hvor bebyggelsen preges av «umenneskelige» proporsjoner. Vanskelig tilgjengelighet og «uvennlig» arkitektur bidrar til en fremmedgjøring i store deler av befolkningen overfor disse områdene. Etter som boligbebyggelsen i Oslo har vokst seg innover i Groruddalen, har kravene til «menneskevennlighet» økt også til de virksomheter som skal drives i dalen.

Kretsløpsurbanisme

–Søppelhåndtering er en av de aktivitetene som kan gjøres på en både mer miljøvennlig og interessant måte for folk flest, mener de to diplomstudentene. De leverte sin felles diplomoppgave ved Institutt for urbanisme og landskap ved AHO til jul, og går ut med godt skussmål fra skolen etter å ha laget det første «avfallsdiplomet» i skolens historie.

–Vi har tatt utgangspunkt i tall fra Statistisk sentralbyrå og avfallsetaten i Oslo kommune med tanke på befolkningsvekst og avfallsproduksjon frem mot 2050, sierde to.

Avfallsmengden følger brutto nasjonalprodukt (BNP), og prognosene er klare: Befolkningsveksten i Oslo frem mot 2050 vil være et sted mellom 36 prosent og 45 prosent.

–Vi har levert et designforslag som svar på uttalte politiske mål og ambisjoner for byen. Oslo har som mål å være en kretsløpsbasert by. Vi ser på alle ressurser som byggeklosser som må kunne tas fra hverandre og brukes om igjen, forteller Jakob. De benytter et område på Brobekk i Groruddalen og foreslår et «kretsløpssenter», der avfall av ulike slag blir tatt fra hverandre og eventuelt redesignet slik at senteret blir et gigantisk gjenbruksmarked. Hit kan familier dra på lørdagstur akkurat som de i dag drar på kjøpesenteret.

Date på søpla?

Et av de mer eksotiske innslagene på kretsløpssenteret er en tropisk hage der plantene vokser ut av det organiske avfallet fra husholdningene.

–Dette er et grønt tilskudd til byen som i tillegg til å produsere frisk luft, virker pedagogisk ved at folk ser at nytt liv kan skapes av søppel, forteller Jakob.

Satt på spissen kan den tidligere søppelfyllingen bli stedet der du møter din tilkommende for første gang. Man kan avtale å møtes på kretsløpssenteret og ta en økologisk kaffe og titte på gjenbruksmøbler mens man blir bedre kjent.

–Kretsløpssenteret skal være et treffsted der man gjerne drar i helgene for å titte, i tillegg til å kvitte seg med uønskede ting, forteller Jakob.

Sentralt og miljøvennlig

–Vi har med vilje valgt å beholde plasseringen midt i Groruddalen fremfor å flytte avfallet videre ut etter som byen vokser. Her vil den ligge rett ved en T-banestasjon, og vi vil jobbe med folks holdninger i forhold til avfallet sitt. Vi har mye å lære av barns fascinasjon både for søppeldeponier og gjenvinning. Det er ofte barna som maser på foreldrene om at de skal følge opp kildesorteringsmulighetene i hjemmet.

–På samme måte håper og tror vi at barna vil være pådrivere for å besøke gjenbrukssenteret, sier han.

Et sentralt tema i oppgaven er transport av det kildesorterte avfallet som blir samlet inn i husholdningene. I dag går dette med store søppelbiler til søppeldeponiet i Groruddalen og videre ut til gjenvinning i Mo i Rana, Tyskland og Sverige med tungtransport. Han vil imidlertid henlede oppmerksomheten på det faktum at deponiet på Brobekk ligger rett ved siden av Alna-terminalen – Skandinavias største godsterminal for tog.

Heller tog enn bil

–Hvorfor ikke få avfallstransporten over på tog, spør han og viser til både CO{-2}-regnskap og svevestøvproblematikk.

–Ett tog har kapasitet som 20 lastebiler, og forurensningen er minimal, sier han.

I tillegg foreslår han T-banesystemet som en mulig lokal transportkanal for søppel nattetid, når T-banene ikke går. Han har allerede hatt møter med avfallsselskapet Veolia og Transportøkonomisk institutt om ideene.

Høyst aktuell

–Dette er en normativ oppgave der studentene forsøker å forstå hele byen som et økosystem, sier førsteamanuensis Peter Hemmersam ved AHO.

–Ideen er innovativ og visjonær. Studentene leverer forslag om hvordan fremtiden kan se ut, basert på grundig research og kunnskap satt sammen på en ny måte. Oppgaven går rett inn i den aktuelle debatten om Groruddalen som sted. Det er i seg selv uvanlig at arkitekter uttaler seg om infrastruktur og systemer for avfall. Oppgaven har vakt oppsikt i fagmiljøet, forteller han.