Les også:

Etterspørselen etter interiørprodukter av bambus øker. Gulv er mest populært, men nå begynner det å røre på seg også for andre produkter.

– Møbelplater, teppefliser, finer, utendørsgulv og parkett, ramser Trygve Dukes opp mens han viser frem diverse eksempler på kontoret sitt i firmaet hans Hardstuff Norway på Vålerenga i Oslo.

Da han begynte som leverandør av bambusprodukter i 2006, var det ingen som hadde hørt om gulv laget av denne planten som ikke er et tre men en gressplante.

– Vi henger nok litt etter her i landet, sammenlignet med resten av Europa. Der har de brukt produktet helt siden 90-tallet.

- I norske hjem er det vanlig med parkett og andre treprodukter, men det er dessverre en bøyg å få nordmenn til å slutte med eik, og for eksempel i teppelandet England har det slått skikkelig an. Men nå merker vi at interessen for bambus øker også her hjemme, sier han.

Har du tips til oss? Send en e-post!

Fra gråstein

Dukes vil at vi skal gå over til bambus først og fremst fordi det er miljøvennlig.

– Bambusen vokser så fort opp igjen etter at den er hugget ned. Den bruker bare 5-6 år, mens andre trær trenger 60-70 år. Dessuten er det et robust og slitesterkt produkt, det eneste som overlevde atombomben i Hiroshima.

– Jeg har tenkt å legge bambusparkett hjemme, og et stort bord og trappetrinn av bambus, forteller arkitekt Karl Eric Larsson.

Han holder til i samme kontorkompleks som Dukes og tar seg en kaffepause på kjøkkenet, som selvsagt har benkeplate og kjøkkenbord av gressplanten med treegenskaper.

Det var en venn i Australia som fikk Dukes til å gå over fra gråstein til bambus.

– Bambusgulvene takler hardhendt bruk og er dobbelt så sterkt som gulv av eik. Derfor brukes det mye bambus i gulv på kjøpesentre, gallerier og kontorbygg. Dessuten er det et miljøvennlig alternativ til mahogni og teak, som for tiden er så populært.

I midtre sjikt

Ifølge Dukes ligger prisen på bambusprodukt i midtre sjikt, ikke så billig som laminatgulv, men under eikegulvpris.

– Gjennomsnittlig ligger bambusparkett på 495 kroner pr. kvadratmeter.

Det finnes mest bambus i Kina, men det forekommer også noe i India og Vietnam.

– I Kina finnes det hundrevis av produsenter, og seriøsiteten varierer. Derfor er det viktig som kunde å være obs på det.

Selv om han fastholder at bambus er miljøvennlig, innrømmer han at det pr. i dag ikke finnes noen form for sertifiseringssertifikat på bambusprodukter.

– Dette er noe vi jobber med, slik at kunden skal være helt sikker på at det er miljøvennlige varer.

Salgsmedarbeider Ida Lynghaug i Probambus opplever også at etterspørselen etter bambusprodukter øker.

–Det er gøy at også privatkunder nå begynner å skaffe seg bambusgulv, sier hun.

Som sin bambuskollega understreker hun at det er store kvalitetsforskjeller på produktene som produseres i Kina.

– Kan man se det?

– Nei, det er vanskelig å oppdage. Det er så mange produsenter, og derfor har vi brukt lang tid på å finne de kinesiske produsentene vi i dag bruker.

Pandaens livsgrunnlag.

Generelt advarer Regnskogfondet mot tropiske trær til plater og gulv, men ikke mot bambus.

– Vi har undersøkt litt og har foreløpig ikke funnet noen grunn til det, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.

Men han er rask med å understreke at fondet kommer til å undersøke dette nærmere, og spesielt hvis populariteten øker.

– Kan pandaen, som lever av bambus, frykte den økte bambusetterspørselen?

– Det bør du nesten høre med WWF om, som bruker pandaen som logo.

Rasmus Hanson, leder i WWF, er enig med Regnskogfondet at bambus er et miljøvennlig produkt.

– Det er et seigt og fleksibelt produkt som ofte brukes i hoteller og høyhus i Sørøst-Asia og Øst-Asia.

Likevel råder WWF-lederen kunder til å spørre leverandører om hvordan bambusproduktene er produsert.

– Her og nå kan ikke jeg se at det finnes noen sertifisering av bambusproduktene. Derfor kan vi ikke være sikker på om bambusen dyrkes på en ordentlig, miljøvennlig måte. Vi kjenner tilfeller der naturlig bambusskog i Kina er blitt ødelagt, noe som blant annet har gått ut over livsgrunnlaget til pandaen. Det var derfor i sin tid WWF ble opprettet og tok pandaen som symbol på offer for ødelagt skog, sier han.