- Søppelet er en kulturstudie. Det at hver og en av oss kaster over 400 kilo husholdningsavfall i året, er et tydelig bevis på vår levestandard, sier Olaf Brastad, styreleder i Bellona.

Nå mener han det er på tide av vi tar tak i vårt egen kast- og forbruksmentalitet.

- Selv om vi får større og større hus, har vi ikke plass til alt. Vi handler hals over hode - og kaster over lav sko.

Kvalitet fremfor kvantitet

- Kjøp bedre kvalitet, slik at tingene varer lengre, sier Brastad.

Han legger også til at vi må være bevisste på at vi ikke kjøper mer enn vi har bruk for.

- Vær kvantitetsfokusert og kvalitetsfokusert. Markedet er for eksempel oversvømt av duppeditter med tre måneders varighet som lages og fraktes fra Kina. Man kan jo spørre seg selv om man trenger alle disse tingene, sier styrelederen i Bellona.

Kaster 420 kilo hver

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå kaster hver nordmann i snitt 420 kilo husholdningsavfall i året.

Folk fra Sør-Østlandet kaster i gjennomsnitt mest, med hele 496 kilo søppel i året. Nordlendingene, derimot, kaster bare 349 kilo hver. I hovedstaden er også søppelkastingen under landsgjennomsnittet, med 381 kilo avfall per Oslo-borger.

- 420 kg er helt klart masse søppel, og det er omtrent 80 prosent mer enn for femten år siden. Det er helt enormt, sier Brita Haneberg, miljørådgiver i Grønn Hverdag.

Gjenvinn mer

- Men samtidig som vi kaster forferdelig mye hvert år, er vi også blitt flinkere til å gjenvinne. Og det er bra, sier Brastad.

Både han og Haneberg mener likevel at folk kan gjøre mer for å redusere søppelmengden.

- Har du brukbare ting, kan du gi dem bort, istedenfor å kaste dem. Det finnes til og med ordninger der du kan få tingene hentet hjemme hos deg selv, sier Haneberg.

- Kanskje du selv også kan handle ting på bruktmarkedet?, sier hun.

Tenk kvalitet

En annen måte å redusere søppelet på, er å reparere ting når de går i stykker.

- Hvis du reparerer ting, skjer det en verdiskaping uten at det brukes nye ressurser. Jo lenger vi holder ting i bruk, jo færre ressurser trenger vi å ta ut, sier miljørådgiveren.

I tillegg nevner hun gevinsten ved å bruke handlenett i butikken, det å stoppe uadressert reklame og å unngå engangsprodukter som engangskrus og engangsbestikk.

- Det er slik at hvis mange gjør små endringer, vil det til sammen gjøre store utslag, sier hun.