-
Oker og gult var vanlige farger på hus før forrige århundreskifte. Det var først et stykke ut på 1900-tallet at folk flest fikk råd til hvitt.FOTO: KAI-OTTO MELAU
Ikke en dag uten oppussing
De har restaurert sveitserhuset sitt i 21 år. Og ennå er det langt igjen.
AV: KAI-OTTO melau (foto)
Les også:
- Vi hadde lenge vært inne på tanken om å flytte ut av Oslo, men da dette huset kom for salg via bekjente i Kragerø, ble det fart i sakene, sier Odd Gunnar Iversen.
Han sitter på verandaen til den fantastiske sveitservillaen med utsikt utover Kragerøfjorden og havgapet der Munch malte «Solen» for ganske nøyaktig hundre år siden.
- Artig å tenke på at huset sto her også den gangen Munch var en del av nabolaget her, smiler Iversen, som er leder i Kragerø Kunstforening.
- Vi har ikke angret et sekund, selv om det ble mye mer å gjøre med huset enn vi hadde tenkt. Nå er det blitt en hobby og en livsstil å pusse opp litt hver dag, forteller Morten Tandberg.
Møbeljakt
I tillegg titter de stadig på internett og leter på markeder i inn- og utland etter gamle stilmøbler som de tror vil passe inn i huset.
Interiørene er stort sett holdt i dragestil med innslag av jugend og nyrenessanse. Ytre kledning og innervegger fra gulv til tak er renovert med stor egeninnsats av innehaverne selv.
Takene er beholdt originale og malt etter alle kunstens regler av Morten. Han har hentet inspirasjon både fra Dalen hotell i Telemark og Oscarshall på Bygdøy når det gjelder fargevalg og interiørdetaljer.
- Hadde vi kjøpt et moderne hus, hadde vi sannsynligvis valgt hvite vegger og en helt annen stil. Men her har vi bundet oss til husets opprinnelsestid og skaper vår egen stilmiks ut ifra det, sier Morten.
Les også: Ekstrarom i hagen
Frodig hage
Idet man går inn av porten til huset, åpner det seg en tropisk hage av et portrom som leder tankene hen til enda sørligere strøk enn «starten på det norske Sørlandet», som Kragerø jo er.
Her er krukker med agave og andre tropiske vekster som vi vanligvis ikke ser i Norge. Det okerfargede huset med brune detaljer er ikke typisk for Kragerøs ellers så hvite bygningsmasse.
- Jordfarger var mye mer vanlig før. De var billigere, og folk flest hadde ikke råd til å male husene sine hvite. Det var først på 1900-tallet at «sinkhvitt» kom og hvite hus ble allemannseie, sier Odd.
Stuer på rad
Vel inne i de tre stuene på rad åpner en ny verden seg med et overflødighetshorn av møbler og «rekvisitter» fra husets opprinnelsestid, 1880-årene.
Veggene i hovedstuen er malt i en kongeblå tone med gullsjatteringer svampet på. Store lenestoler med løvehoder ønsker velkommen i peisestuen; over fotskammelen til en av dem ligger en rev.
I spisestuen er det røde tapetet fra forrige eier bevart, og i tillegg til malerier henger en fasan på veggen. Spisestuemøblementet er i dragestil, med et speil midt på bordet hvor det alterneres mellom påfuglfjær og ferske blomster som oppsats, alt etter årstid og anledning.
Huset er forøvrig kjent for sine generøse fester, der «halve Kragerø» samles rundt langbord sommer som vinter.
Har du tips om oppussing? Send oss en e-post!
Dragestilen
Interiørene er mørke med rike, utskårne detaljer i listverk og tak.
- Jeg er spesielt glad i dragestilen, forteller Morten, som egenhendig har stått for mye av oppussingsarbeidene, som gjør at huset nå fremstår som et smykke.
- Det er langt igjen, smiler han og forteller at restaureringen er blitt en livsstil.
- Vi har mye tålmodighet. Oppussing koster, så dette tar tid!
- Vi tar ett steg av gangen og prøver å gjøre mye selv, forteller Odd. Han er filmprodusent og mye på farten, mens Morten er frisør med egen salong i Kragerø, og dermed den som «holder fortet» og kan legge inn daglige økter med arbeid.
De to mottok Kragerø kommunes restaureringspris i 1998 for de utvendige arbeidene, noe de følte var en stor oppmuntring til videre innsats. Nå er det glassverandaen og sokkeletasjen som står for tur. Planen er en hjemmekino i underetasjen der filminteressen kan dyrkes foran et stort lerret. Hagen er også under utvikling.
- Drømmen er et lite basseng her, sier Morten og peker på et område med gråstein ved siden av plenen.
Les også
Siste fra seksjon
-
Ikke akkurat tømmer ...
Denne hytta har yttervegger kledd med planker av skifer, i lafteteknikk. For noen blir lidenskapen for stein en levevei.
20 januar 2012 21:31
Relaterte bilder
Morten Tandberg (f.v) og Odd G. Iversen i inngangspartiet i huset de bor i sammen. FOTO: ALLE KAI-OTTO MELAU
Morten Tandberg på vei inn i en av de tre stuene i første etasje. FOTO: Kai-Otto Melau
