Les også:

Nordmenn er europamestere i oppussing. År etter år troner nordmenn på toppen målt i antall kroner vi bruker på oppussing årlig. I år vil vi i snitt bruke ca. 24.000 kroner hver, ifølge en undersøkelse utført av Prognosesenteret.

Skal man først pusse opp, bør man være obs på heksesot, et fenomen som ifølge Mycoteam har økt de siste årene.

Mycoteam er et rådgivende firma med ekspertise innen biologiske bygningsskader (sopp, muggsopp, råtesopp, vannskader, fukt og insekter).

Stadig nye tilfeller av heksesot registreres hos Mycoteam, og de regner med at mørketallene er store, siden folk ikke kjenner til eller forstår fenomenet.

Klebrig sotlag

Heksesot er klebrig sot på overflater, og oppstår oftest i nye eller nyoppussede boliger – på vinterstid. Gjerne første vintersesong etter at ny bolig tas i bruk, eller etter oppussing/rehabilitering.

Svertingen kan oppstå svært raskt om vinteren, og avta om sommeren, for så å komme tilbake med fornyet kraft om vinteren.

Fenomenet ble først oppdaget i Tyskland på slutten av 80-tallet, men det var først i 2004 at det svarte belegget fikk et norsk navn.

Det er ikke uvanlig å se heksesot på ellr rundt lysbrytere. FOTO: MYCOTEAM

FOTO: Sot

Nye bygningsprodukter

- Heksesot skyldes avdampning fra «løsemiddelfrie» bygningsprodukter som er innført de siste årene. Dette kan være maling, lim, gulvbelegg, kunststoff, isolasjon og lignende. Avdampningen fra disse produktene kan vare i ett til tre år, sier rådgiver David Hauer i Mycoteam.

Han understreker imidlertid at fremkomsten av heksesoten er veldig individuell, den kan oppstå 14 dager etter oppussing, eller det kan ta et par år før man merker noe. Forholdene for avdampning og dermed heksesot er imidlertid gunstigst om vinteren, på grunn av større temperaturforskjeller innendørs.

- Jo tørrere luften er, jo større er farene for heksesot. Om vinteren er inneluften tørrere, og man lufter gjerne mindre, og risikoen for heksesot blir større, sier Hauer.

Puss opp om sommeren

Skal man unngå heksesot, anbefaler derfor Mycoteam at man helst pusser opp i sommerhalvåret. Og når vinteren kommer må man være nøye med ventilasjon. Man bør også sørge for lite sottilskudd i boligen, da heksesoten oppstår ved at sot i luften treffer dampen fra bygningsproduktene.

Bruk av peis, stearinlys, hallogenlamper og en del panelovner med veldig høy overflatetemperatur kan forsterke heksesoten.

Heksesoten oppstår gjerne på kalde flater eller flater av kunststoff, som lysbrytere, støpsler, plastartikler i kjøkkenet, dørsprekker og vinduskarmer.

Ikke det samme som muggsopp

Oppblomstringen av dette problemet henger sammen med innføringen av det såkalte VOC-direktivet fra EU, som ble gjort gjeldende i Norge i 2001. Direktivet skulle begrense utslippene av flyktige organiske forbindelser (VOC) som skyldes bruk av organiske løsemidler. Hensikten var å gå over til mindre miljøskadelige bygningsprodukter, men mange av de nye produktene inneholder organiske stoffer (SVOC) der avdampningen kan resultere i heksesot.

Hauer understreker at man ikke må forveksle heksesot med ulike former for muggsopp, og at man må ta prøver for å stadfeste at det er heksesot det dreier seg om.

Vanskelig å få vekk

Selv om fenomenet har økt de siste årene, understreker Hauer at det likevel er relativt få som får problemer med heksesot. Men når det først oppstår, kan det være vanskelig å fjerne.

-Den eneste måten å få det vekk på, er å vaske med fettløselig middel, selv om det kan bli stygt og skjoldete. Maler man eller tapetserer rett over, vil avdampningen bare fortsette gjennom disse lagene.

Normalt blir problemet med heksesot borte i løpet av noen få år, men misfargingen blir permanent.

Mange henvendelser

Ifølge Hauer det er også vanskelig å gi råd om hvilke produkter som er trygge å bruke. Dette merkes også på Informasjonskontoret for farge og interiør (ifi.no), som nettopp skal gi råd om nybygg og oppussing.

- De siste par årene spesielt har vi fått mange henvendelser om heksesot, og da særlig om hvilke produkter man skal bruke. Så lenge dette er et relativt nytt fenomen, og det ikke er forsket nok på det, vet vi ikke hva vi kan anbefale av produkter, sier Aftenpostens boligekspert og administrerende direktør i ifi.no, Bjørg Owren.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook