- Vil gi folk mer digital kundemakt

- Jeg vil spesielt trekke frem den såkalte dataportabiliteten, sier direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon.

Det nye lovforslaget inneholder blant annet en regel om at alle personer skal kunne ta med seg sine personlige data – fra en leverandør til en annen.

Enkelt å flytte fra et sosialt medie - til et annet

- Det betyr i praksis at man som eksempelvis Facebook-bruker skal kunne få med seg alle bilder og annet man ønsker å bringe med seg til et annet sosialt medie, for eksempel Google+, forklarer Thon.

- Dataene skal ikke være selskapenes eiendom lenger, de skal tilhøre den enkelte bruker.

Han mener dette er et svært viktig prinsipp, og sammenligner det med en tilsvarende ordning som skjedde i telemarkedet for noen år siden, ved at man skal få med seg telefonnummeret sitt når man skifter mobilleverandør.

- Dette vil skape en viktig dynamikk i markedet.

- Vi kunne konkurrere på personvern

- Mens man i mobilmarkedet nå konkurrerer hovedsakelig på pris, vil vi kunne se at man i nettmarkedet vil konkurrere på bedre personvern og datahåndtering, og det vil nok skjerpe selskapene på dette området, håper Thon.

De nye reglene krever også at slik mobilitet for persondata skal være enkel å utføre for den enkelte. 

- Det må kunne foregå i kjente filformater, slik at det blir enkelt for folk å både få det ut – og inn igjen andre steder.

- Dette er nok en av de nye tingene i lovforslaget det vil bli lobbyert mest i mot også, tror datatilsynsdirektøren.

- Det er nok liten tvil om at dette er noe av det de store aktørene som Google og Facebook er mest i mot.

Enklere å slette og klage

EU-kommisjonen nye personvernlov som ble lagt frem onsdag (ekstern lenke til video), skal også gi nordmenn bedre kontroll over egne personlige data på nettet.

Loven som når den endelig blir vedtatt, blir en såkalt forordning, som alle medlemslandene, også Norge som EØS-land, må implementere i eget lovverk, ord for ord.

- Akkurat det legger veldig viktige føringer. Når loven er vedtatt er all diskusjon over, forklarer Thon. 

Loven skal nå diskuteres i EUs politiske organer, men blir den vedtatt slik den nå er foreslått, vil det bety at alle de 27 EU-landene vil få et helt likt lovverk å forholde seg til.

- Det vil gjøre det mye enklere og mindre byråkratisk for eksisterende bedrifter, ikke minst små og nye bedrifter, men også enkeltmennesker, sa justiskommissær Viviane Reding på pressekonferansen i Brussel onsdag.

Første utkast

- Det er svært viktig å understreke at dette er et første utkast, sier Thon og legger til at all tidligere erfaring tilsier at slike førsteutkast nesten alltid er bedre og gir forbrukere og enkeltpersoner bedre rettigheter, enn de endelige vedtatte lovene.

Han anser det derfor som svært viktig at norske politikere og myndighetsorganer, via sine nettverk og påvirkningsmuligheter i EU og EFTA sørger for å gjøre Norges syn om å støtte det fremlagte forslaget på alle viktige punkter gjeldende. 

- Omfatter alle

Reding minnet i sin fremleggelse om at reglene gjelder alle selskaper som ønsker å tilby sine tjenester til europeere, også selskaper som måtte ha både sine hovedkontor og serverparker utenfor EU-landene

- Alle som vil drive business i det europeiske digitale markedet må finne seg i å følge våre regler, også de amerikanske, sa Reding.

Uten å nevne Google spesielt, var det ganske klart hvem hun siktet til.

Google har allerede gjort endringer

Samme dag som EU-kommisjonen la frem sitt nye personvernlovforslag har nemlig søkegiganten bestemt seg for å samle de ulike personvernreglene for alle sine tjenester – i ett hovedregelverk.

- De ønsker tydeligvis å være i forkant av oss, det kan jo virke lovende.

- Jeg har imidlertid ikke lest endringene i detalj enda, så jeg kan ikke si hvorvidt de er en forbedring eller ikke, sa Reding.

Google sier til Aftenposten.no, gjennom sine norske PR-folk i Norge, at de ikke ønsker å kommentere lovforslaget.   

Flere deler - viktigst for enkeltpersoner

EU-kommisjonens nye lovforslag består av tre hoveddeler, en for næringslivet rundt hvordan de skal forholde seg til lagring og behandling av personlige data, hvordan myndigheter skal forholde seg til dem, og ikke minst hvilke rettigheter den enkelte borger har til innhenting, lagring, innsyn i og ikke minst mulighet for sletting av personlige data på nettet.

En viktig endring i det nye forslaget er at siden regelverket blir felleseuropeiske, og ikke spesialtilpasset hvert enkelt land, skal hver enkelt kunne klage til sitt eget lands datatilsynsmyndighet over noe de opplever hos et nettsted eller selskap som holder til i et annet land.

- Eksempelvis skal en østerrisk borger som ønsker å få slettet noe hos Facebook som er registrert i Irland, kunne gå til østerriske myndigheter med sine klager. Disse plikter så å gå til sine irske kolleger – som må ordne opp med Facebook, forklarte Reding.

I lovforslaget nedfelles det nå helt klare og nye prinsipper for at en hver enkeltperson ”eier” sine egne data. Reding understreket for eksempel at en person som ønsker å bytte leverandør av en eller annen tjeneste skal kunne kreve å få sine data utlevert – for overføring til en ny.

Personvernrettigheter mot datalagringsdirektiv

Et paradoks med de nye og for individet sterkere «retten til å slett»-reglene, kan være det mye omstridte Datalagringsdirektivet, som jo gir myndigheter rett til å lagre data om enkeltpersoners kommunikasjon og bevegelser på nettet – lenger enn tidligere.

- Det er svært viktig at disse lovene ikke slår hverandre ut – derfor samordner vi nå dette med de forskjellige ansvarlige delene av EU, sa Reding.

- Det er klart at her er det forskjellige behov for kommersielle aktører på den ene siden, og politi og andre myndigheter på den andre, men jeg må si at jeg også ser et klart paradoks her, innrømmer Thon. 

For strengt – eller langt nok?

På spørsmål på om de nye reglene går langt nok, og at enkelte aktører mener de er alt for strenge, svarte kommissæren at hun føler at de har landet på en løsning som ligger omtrent midt i mellom.

- Nå er det opp til politikerne å diskutere dette, sier hun.

Thon og Datatilsynet varsler at de vil følge beslutningsprosessen tett opp, både gjennom norske politiske kanaler, nordiske koller og egne krefter inn mot EUs beslutningsapparat.

- Her er det viktig at vi er på allerede nå. Det nytter ikke å komme om et år når alt er klart, og prøve å klage eller påvirke, sier han.