Nytte

To view this page ensure that Adobe Flash Player version 10.1.0 or greater is installed.

- Definitivt heftig
Aftenposten tester første 3D-TV fra Sony.
To view this page ensure that Adobe Flash Player version 10.1.0 or greater is installed.

- Ikke for alle programmer
Til neste år kan du se tredimensjonalt fra sofakroken, hvis du orker flyvende objekter i din egen stue.
Hele familien med 3D-briller. Slik ser bransjen for seg at 3D skal oppleves i stua, forhåpentligvis da også med bilde på skjermen. Her foran en Panasonic TX-P50VT20 til en pris av 23 999 kroner.
FOTO: PANASONIC

3D-TV-ene kommer. Men vil vi ha dem?

Bransjen vil selge oss 3D-TV-er. Lite innhold og fare for svimle og øyetrette TV-seere, mener skeptikerne.

AV: geir amundsen

Ikke før har flat-TV-ene inntatt norske hus og hytter, så har TV-fabrikantene og Hollywood nærmest over natten bestemt seg for at 3D ikke lenger skal være forbeholdt kinosalen.

Nå skal også TV-stuen fylles med flyvende kjøttboller og bilder med en dybde vanlige 2D-skjermer kan strekke seg langt etter.

Og nei, du vil ikke kunne se 3D på den vanlige flat-TV-en din, uansett hvor ny, stor og dyrekjøpt den måtte være.

FOTO: YOSHIKAZU TSUNO

For vil du se 3D-bilder med aktive 3D-briller som det her er snakk om, må du investere i helt ny og 3D-kompatibel infrastruktur. Fra Blu-ray-spiller og TV-dekoder, til selve TV-apparatet.

Positiv

Erik Andersen, informasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen er ikke overraskende positiv til 3D-TVene som kommer i norske butikkhyller i løpet av våren og sommeren.

Erik Andersen. FOTO: GEIR AMUNDSEN

FOTO: Geir Amundsen

- Hvorfor skal man i det hele tatt vurdere å betale ekstra for en TV som støtter 3D-visning?

-Først og fremst fordi en TV har en typisk levetid på 10–15 år, og i løpet av denne perioden vil innhold i 3D bli stadig mer vanlig, sier Andersen, som understreker at han ikke direkte vil fraråde folk å kjøpe en vanlig 2D-TV.

Andersen påpeker også at innhold i 3D-kvalitet i første omgang vil være begrenset til filmer på Blu-ray, DVD-formatets arvtager, og en og annen utenlandsk TV-kanal, men tror at vi på sikt vil få tilgang på stadig mer 3D-innhold. Også TV-sendinger.

- Spørsmål om tid

- Jeg hører NRK sier at de har mer enn nok med å gjennomføre overgangen til High Definition (HD), og selv om kostnadene med å konvertere til 3D vil være betydelige, tror jeg bare det vil være et spørsmål om tid før også NRK vil produsere innhold i 3D, om enn ikke hele sendeflaten, sier Andersen.

- Men risikerer man ikke å ende opp med et umodent førstegenerasjonsprodukt som fort vil oppleves utdatert om man kjøper seg en 3D-TV nå?

- Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden, og den teknologiske utviklingen går fort, se bare på flat-TV-ene som er blitt mye bedre på kort tid. Så ja, det er alltid en viss fare for at man vil føle at et produkt utdateres i takt med at nye modeller lanseres. Det er nå engang slik det er, sier Andersen.

- 3D er dødfødt

I NRK er dette et ikke-tema, og jeg mener 3D er dødfødt for TV i betydningen regulære TV-sendinger i 3D. Arild Hellgren.

- Én ting er de store kostnadene og tekniske utfordringene knyttet til 3D-produksjon, en annen er at jeg rett og slett ikke tror Gullrekka vil fungere særlig bra i 3D, sier teknologidirektør i NRK, Arild Hellgren, som vanskelig kan forestille seg at folk vil tilbringe TV-kvelden med 3D-briller på nesen.

Han mener 3D først og fremst vil kunne fungere og ha et marked innen dataspill, der folk sitter alene foran en skjerm, samt kan gi en ekstra effekt på visse type actionbasert innhold som for eksempel en boksekamp eller visse skreddersydde actionfilmer.

- Bransjedrevet opphausing

Som professor Perkis er også Hellgren opptatt av at 3D kan gi bivirkninger i form av kvalme og svimmelhet om det ikke gjøres riktig.

- Skal jeg være ærlig, så synes jeg 3D-hausingen som en del bransjen har satt i gang, mest av alt bærer preg av frykten for synkende flat-TV-salg, og jakten på nye produkter å kunne selge kundene, sier Hellgren

Ifølge teknologidirektøren har NRK uansett mer enn nok med omleggingen fra standardoppløst fjernsyn (SD) til HDTV, og har bestemt seg for ikke å bruke tid og penger på 3D før tidligst i 2014 når omleggingen til HD er ferdig.

Hellgren viser til at man i den europeiske kringkastingsunionen EBU hvor NRK er medlem, i forrige uke nøyde seg med å si at man vil følge med på utviklingen. Noen felles sendestandard for 3D finnes dessuten ikke.

- Definitivt heftig

Aftenposten tester første 3D-TV fra Sony.

Advarer mot dårlig 3D

Andrew Perkis. FOTO NTNU INFO/RUNE PETTER NESS

FOTO: NTNU Info/Rune Petter Ness

Andrew Perkis, professor ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), har forsket på og studert hvordan 3D-video påvirker øynene.

- Våre funn viser at 3D kan føre til at man kan bli både svimmel, kvalm, og få vondt i hodet. Det vil si, det en klar sammenheng mellom hvordan 3D-innholdet er produsert, og graden av ubehag seerne opplever, sier Perkis, og peker på at det finnes både godt og dårlig 3D-innhold der ute.

Med dårlig 3D mener Perkis 3D-produksjoner hvor man ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til hvordan øynene og hjernen vår fungerer.

- Vi er rett nok vant til å se verden i 3D, men det hjelper lite om produksjonen forvirrer øynene med flere fokuspunkter, eller at høyre og venstre bilde ikke er godt nok sentrert slik at det skapes en skygge, såkalt ghosting, forklarer Perkis.

Man regner med at det kan være så mange som ti prosent som av ulike årsaker mangler dybdesyn, og følgelig ikke får glede av 3D. Andrew Perkis.

- Vanskelig å produsere god 3D

Det er først når vi kan se 3D uten briller at vil kunne bli fart på sakene, tror Andrew Perkis. FOTO: PANASONIC

FOTO: PANASONIC

Plassering av grafikk og undertekster er i følge Perkis kritisk, og trekker frem James Camerons Avatar som eksempel på en velfungerende 3D-produksjon som oppleves behagelig for øyne og hode.

Sportssendinger derimot, for eksempel fotball, vil følgelig være langt vanskeligere å produsere, da man har mye mindre kontroll over hva som til enhver tid skjer i bildet, argumenterer Perkis, som mener det krever stor kompetanse på syn og psykologi for å produsere god 3D.

- Om jeg tror 3D blir en suksess på hjemmemarkedet? Ikke så lenge vi snakker om brillebaserte 3D-systemer. Briller fungerer på kino, men det er først når vi får gode brilleløse, såkalt autostereoskopiske 3D-TV-er, at 3D vil kunne ta av i stua, sier Perkis.

For mange og lite gjennomtenkte 3D-effekter kan resultere i svimmelhet og hodepine, mener flere forskere. FOTO: PANASONIC

FOTO: PANASONIC

- Endrer lite

Lars Follestad i aksjon.

FOTO: Espedal Jan Tomas

Aftenpostens faste TV-tester og AV-konsulent i det rådgivende ingeniørfirmaet Heiberg & Tveter, Lars Follestad, har følgende råd å gi om man vurderer å gå til innkjøp av en 3D-TV:

- Selve 3D-funksjonaliteten endrer lite eller ingenting for hva man bør se etter når man skal handle TV. Det er fortsatt TV-ens sort- og kontrastnivå, billedflyt/oppdateringsfrekvens og fargegjengivelse som gjelder.

- Glem heller ikke at en 3D-TV for det meste vil brukes til å se vanlige 2D-bilder, sier Follestad.

Plassering av TV-en blir dessuten viktigere enn noen gang, mener Follestad, og peker på at 3D-skjermene er avhengig av en fordelaktig innsynsvinkel og høyde for å fungere optimalt.

PS! Aftenposten får inn Panasonics 3D-TV TX-P50VT20 på test i midten av mars. Følg med!

3D i kinoslaen er populært. Men hva med 3D i TV-stua?

3-D film tar utgangspunkt i vårt tredimensjonale syn og evnen til å bedømme avstander og dybde. Fenomenet kalles gjerne stereoskopi, og referer til måten øynene våre er plassert og arbeider på.

I motsetning til for eksempel en hest som har ett øye på hver side av hodet, ser våre to øyne omgivelsene fra nesten samme ståsted og vinkel. Men ikke helt likt.

Og det er her nøkkelen til stereoskopien ligger. Selv om hjernen automatisk retter øynene mot det samme punktet når vi ser, resulterer det faktum at det gjerne er seks, syv centimeter mellom øynene våre, i at ikke begge ser nøyaktig det samme.

Perspektivforskyvning

Det er den vesle perspektivforskyvning mot henholdsvis høyre og venstre som gir det tredimensjonale inntrykket vi opplever når hjernen setter sammen og behandler de to litt forskjellige synsinntrykkene. Enkelt forklart.

For å skape den samme forskjellen og påfølgende opplevelse av dybde og tredimensjonalitet når det snurres film, må hvert øye bli servert litt forskjellige bilder av det samme motivet. Akkurat slik vi ser virkeligheten rundt oss.

To metoder

3D-TV-ene på markedet benytter seg av to ulike metoder: Én basert på aktive 3D-briller, og én som benytter såkalt passive briller.

De aktive brillene styres ved hjelp av en infrarød sender i TV-en som lukker og åpner høyre og venstre brilleglassene i takt med at bildene på skjermen veksler mellom å vise informasjon til høyre og venstre øye.

Fordelene med denne metoden er at man bruker hele skjermens oppløsning til å vise både høyre og venstre bilde. Ulempen er flimringen som kan oppleves ubehagelig. Brillene er også større og tyngre enn passive, og ikke minst betydelig dyrere å gå til anskaffelse av. Batteriene må også byttes.

Passive briller slik vi kjenner de fra 3D-kinoen er basert på bruk av polarisasjonsfiltre. Det betyr at bilde til henholdsvis høyre og venstre øye vises samtidig. Følgelig halveres også oppløsningen. Men de passive brillene er både lettere, langt rimeligere og ikke minst flimmerfrie.

Brilleløs 3D-fremtid?

Mange mener 3D i TV-stua først vil ta av når vi blir kvitt 3D-brillene. Det jobbes derfor med å videreutvikle brilleløse, såkalte autostereoskopiske skjermer. Kun et spørsmål om tid, skal vi tro folk i bransjen.

PS! Man regner med at det kan være så mange som ti prosent som av ulike årsaker mangler dybdesyn, og følgelig ikke får glede av 3D.

1915 Allerede på begynnelsen av 1900-tallet begynte man å eksperimentere med 3D-film. I 1915 presenterte Edwin S. Porter and William E. Waddell 3D tester for publikum, mens «The Power of Love» fra 1922 gjerne regnes for å være tidenes første 3D-visning for et betalende publikum. Gullalder I perioden 1952–1955 opplevde kinobransjen noe av en gullalder med tilsammen cirka 100 filmtitler i 3D. Også TV-selskapene har eksperimentert med 3D, både på slutten av 20-tallet og ikke minst på første halvdel av 50-tallet, da 3D opplevde suksess på kinolerretet. Men det var først på 1980-tallet at 3D fra tid til annen dukket opp som sporadiske TV-sendinger, og de karakteristiske papirbrillene med fargefiltre i rødt og cyan måtte hentes frem. Bwana Devil fra 1952 av Arch Oboler, regnes for å være en av de første helaftens spillefilmene i 3D . A LION in your lap! A LOVER in your arms! Avatar I dag produseres stadig flere spillefilmer i 3D, med Camerons Avatar som kroneksemplet. Hva gjelder TV-sendinger i 3D, er det så langt kun en håndfull kanaler med britiske BSkyB og den amerikanske sportskanalen ESPN i spissen, som har annonsert at de vil sende 3D i løpet av året. Her hjemme har Telenor og Canal Digital stilt seg positivt til å distribuere 3D-kanaler til sine norske TV-kunder, men tror neppe vi kan ta 3D-brillene på før i 2011. Allerede til sommeren kommer derimot de første 3D-filmene på Blu-ray, om vi ser bort bort fra tidligere anaglyfe 3D-stunt. PS! Halvparten av kampene i årets fotball-VM produseres i 3D. Kamper som kan dukke opp på en 3D kino nær deg.