Digitale klasseskiller

"Bredbånd til alle", heter det i regjeringens Soria Moria erklæring. Rapporten "Forbrukere i bredbånds- og TV-markedet" som Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har gjennomført, viser imidlertid at husstander med dårlig økonomi fortsatt henger kraftig etter resten av befolkningen.

Mens 80 prosent av de som vurderer sin egen økonomi som god hadde bredbåndstilgang i 2008, var andelen bare 57 prosent blant de med dårlig økonomi.

Dette er en klar forskjell som viser at økonomisk svake grupper i større grad ekskluderes fra de tjenester som offentlige og private tilbydere leverer i informasjonssamfunnet, mener SIFO.

- Tendensen med at jo høyere husholdsinntekt, jo større sjanse for å ha bredbånd hjemme, er ikke noe nytt, men har vært den samme over lengre tid, sier SIFO-forsker Dag Slettemeås. Allerede i 2002 fikk Næringsdepartementet utarbeidet en rapport som slo fast at personer med lav inntekt i økende grad falt utenfor den digitale hverdagen.

Totalt hadde 78 prosent av norske husstander bredbånd da undersøkelsen ble gjort i fjor høst, mot 72 prosent i 2007 og 63 prosent i 2006. Bredbåndstilgangen er med andre ord stigende.

Oslo på toppen

I spørreundersøkelsen rapporten er basert på, har man også sett nærmere på hvordan tilgangen henger sammen med hvor i landet man bor. Oslo troner på toppen med 87 prosent tilgang mot 72 prosent i Nord-Norge som scorer lavest.

SIFO understreker at resultatene som viser bredbåndstilgang fordelt på landsdel ikke er like signifikante som forholdet mellom økonomi og bredbånd, men at det likevel er klare regionsvise forskjeller.

Begrepsforvirring

Undersøkelsen viser også at sammensmeltningen av data, tele og Internett skaper begrepsforvirring. Det kreves stadig mer kompetanse av forbrukeren, og for å kunne vurdere ulike tilbud må man være i stand til å sette seg inn i både tekniske og juridiske bindinger.

SIFO konkluderer med at bredbåndsproduktene fortsatt er komplekse. Det gir seg også utslag i problemer knyttet til selve bruken av bredbåndsproduktene. Tallene i undersøkelsen viser at 43 prosent har hatt problemer med Internett-oppkoblingen, mens 22 prosent av de spurte hevder at de har hatt problemer med kundeservice eller teknisk støtte. Resultatet er at 9 prosent har valgt å bytte bredbåndsleverandør i løpet av det siste året.

Fikset bredbånd selv

-Fornøyd med dekningen

Politisk rådgiver i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Jørund Leknes, presiserer at Soria Moria erklæringen dreier som bredbåndsdekning og muligheten til koble seg til, og ikke hvor mange som faktisk er tilknyttet et bredbåndsnett.

Leknes viser til at man i følge Teleplans bredbånds- og dekningsanalyse for 2008 har oppnådd en bredbåndsdekning på 99.8 prosent. Her definert som tilgang til mobilt eller stasjonært bredbånd med en minimumshastighet på 640 kbit/s.

- Men høy dekningsgrad betyr ikke at vi ikke fortsatt har en vei å gå når det gjelder å få alle på nett, uavhengig av være seg økonomisk status eller alder. Vi kan rett nok ikke kreve at folk skal investere i bredbånd, men jobber bevist med å legge til rette på en best mulig måte, sier Leknes, og viser til at regjeringen samlet har brukt 700 millioner kroner på diverse bredbåndsrelaterte tiltak de siste tre årene.

Han referer blant annet til satsningen på såkalte seniornett og arbeidet med eldres deltagelse i IT-samfunnet, samt fokus på et godt bredbåndstilbud på landets biblioteker og større utbyggingsprosjekter.

Mange eldre ennå ikke på nett

Hva gjelder tiltak for å få de økonomisk svakeste på nett, har ikke Leknes noe konkret å slå i bordet med.

- Her er det snarere snakk om en kombinasjon av regjeringens generelle fordelings- og fattigdomspolitikk, og et fortsatt fokus på bredbåndsfremmende tiltak, sier han.

Les også:

FOTO: Svein Erik Furulund