Digitaltoget går, henger du med?

Kanskje er det du som sinker køen foran billettautomaten til flytoget, fordi du drar kortet med magnetstripen feil vei. Det er lett å drukne i digitale utfordringer.- Selv folk med høyere teknisk utdannelse kan ha problemer med å koble til en DVD-spiller eller forstå den nye digitale komfyren. Problemet er ofte alle funksjonene og valgmulighetene som dyttes inn i et apparat. En mobil er jo for eksempel ikke bare til å ringe med. Den er et kamera, videoopptager og radio, sier Sintef-forsker Petter Bae Brandtzæg. Til nå har det først og fremst vært fokusert på behovet for kunnskap i IKT - eller informasjons- og kommunikasjonsteknologi - i arbeidslivet. Men også i privatlivet øker behovet for å mestre den nye teknologien. Mange steder får du ikke en enkel trikkebillett uten å forholde deg til ikoner på en skjerm. Bestiller du togbillett eller flytaxi, kommer bekreftelsen på SMS. Og hva med julekortene som i år kom som pdf-filer på mail? Åpnet du dem?

Rask utvikling.

- Mens man før hadde en av- og på-knapp på komfyren, blir den nå levert med en tykk instruksjonsbok. De fleste mobilbrukere benytter bare fem prosent av funksjonene. De greier rett og slett ikke å bruke resten. En iPod kan romme 20- 30 000 låter.- Men jeg kjenner folk som bare har en eller to sanger på den. Selv for meg - som hver eneste dag bruker datateknologi på jobben - er det et tiltak å sette seg ned og begynne å laste ned musikk, sier Brandtzæg.Han mener den teknologiske utviklingen på mange måter går i feil retning.- Folk orker ikke mer. Det blir for mye styr å sette seg inn i alle tingene. For dem som utvikler produktene, ligger det en utfordring i å gjøre dem mer brukervennlige. I dag føler nok mange at de blir tvunget inn i en teknologiverden de i utgangspunktet ikke vil ha noe med, sier Brandtzæg. Med innføringen av det digitale selvbetjeningssamfunnet, der hver enkelt borger får sin egen personlige portal for offentlige elektroniske tjenester, vil kravene til den enkeltes digitale forståelse bli skjerpet.

Digital kløft.

- I stedet for personlig service på et kontor, vil vi måtte forholde oss til teknologi og skjermterminaler. Men det er ikke alle som behersker teknologien. Riktignok ligger vi i Norge i tet når det gjelder utbredelse av PC, Internett og mobiltelefoner. Men tilgjengelighet til teknologien er ikke det samme som bruk. Og bruk betyr heller ikke det samme som kompetanse. Når det gjelder offentlige tjenester, er det derfor viktig at vi har systemer i bakhånd, sier Brandtzæg. Han har tidligere advart mot den digitale kløften - mellom de som behersker den nye teknologien, og de som faller utenfor. - Forskjellene ser ut til å øke. I 2003 var det 27 prosent av arbeidstagere eldre enn 55 år som rapporterte om vanskeligheter ved å lære datateknologi på jobben, ifølge en undersøkelse utført for Senter for seniorpolitikk. I 2004 var andelen økt med 12 prosentpoeng. I dag er IKT-kompetanse sidestilt med det å kunne lese, skrive og regne.- Problemet er at mens det er det offentliges ansvar at vi lærer regning og skriving, er den digitale kompetansen i stor grad den enkeltes ansvar. Alle, både voksne og unge, trenger opplæring. Ingenting tilsier at utviklingen vil bremse opp, sier Brandtzæg.

- Kjøper bare ting vi klarer å bruke

Spesielt digitale føler de seg ikke. Familien på fire har ikke selvtenkende kjøleskap, men tre mobiler og diverse digitale duppeditter.- På kjøkkenet er bare brød-bakemaskinen digital, sier Solveig Sletvold. - Til gjengjeld er programmene veldig enkle.Likevel, når hun tenker seg om, har familien på fire tre mobiler. Selv kan hun ikke greie seg uten. - Jeg går på lærerutdanning sammen med mange unge studenter. Det gjør at jeg har lært å bruke den til mer enn SMS og ringing. Flatskjermen i stuen er juleny. - Barna fikk Playstation II, med karaoke. Jeg ble så glad da jeg oppdaget at jeg kunne spille DVD'er på den. Dermed slipper vi en ekstra boks, sier Solveig.PC'er har familien tre av, en stasjonær og to bærbare. På en av dem, den under trappen, sitter Sara (9) og Erik (5) og spiller hangman. Og når pappa Johan Lång kommer hjem, har han med seg et splitter nytt webkamera. Med det kan barna kommunisere enda bedre med kompisene i Sverige. Sara finner raskt riktig kabel og kobler til. Johan, som av yrke er ingeniør, blar målrettet opp instruksjonsboken. Men han tror ikke det er hans tekniske bakgrunn som gjør at familien har få problemer med digitale duppeditter.- Vi kjøper bare ting vi har nytte av, og som vi er i stand til å bruke. Og de må ikke kreve for mye tid, sier han. Det verste er når bredbåndstilknytningen svikter, mener Solveig. - Da er det bare å sette seg i telefonkø og vente på support. Jeg kan bare huske én ting som voldte problemer. Det var en fjernkontroll som skulle gå til alle slags apparater, med en instruksjonsbok på 800 sider. Den endte i skuffen. Vi greide ikke å programmere den. Men det var en gave, sier hun.