Elektrisk familieliv

Tomlene jobber så hurtig at fotografen sliter med å unngå fartsstriper.

Med øynene konsentrert mot den action som utspiller seg på skjermveggen, har Simen Bergsnov-Lorentzen (13) tatt seg en pause fra leksene, og spiller X-box med broren Axel (11).

Stemningen er elektrisk. Omgivelsene likeså. Gutterommet er nemlig fullt av bokser, panel og ledninger. Og når Simen slår opp skolebøkene, slår han ikke nødvendigvis av TV, PC, mobil og MP3-spiller.

– Det blir litt stille her uten å ha det på, sier Simen.

Samles rundt PC-en

Hos familien Bergsnov-Lorentzen på Smestad henger ikke familiebildene lenger i glass og ramme. CD-stativene er ryddet bort. Alt er samlet i et sinnrikt multimediesystem. Og alle er tilgjengelige. Stort sett hele tiden.

Med fire sønner oppvokst i den digitale tidsalder, en mor i kommunikasjonsbransjen og en far som er IT-sjef, blir det sånn.

– Det er ikke sjelden vi sitter rundt stuebordet med hver vår PC, innrømmer mor Brita Bergsnov-Hansen.

– Når nettet er nede er det krise.

Familien er ikke alene om å tilbringe stadig mer tid på digitale medier.

I 2000 brukte hver innbygger i Oslo og Akershus 33 minutter på Internett en gjennomsnittsdag. I 2008 var tidsbruken økt til 1 time og 15 minutter, viser tall fra SSBs undersøkelse Norsk Mediebarometer. Også mobilbruk, musikklytting samt bruk av TV- og PC-spill har skutt i været år etter år.

I fjor sendte for eksempel tenåringene opp mot 13 SMS i snitt om dagen, mens to av tre gutter i alderen 9-13 år spilte PC-spill hver uke.

Vanskeligere oppdragelse

Et slag ludo om kvelden er definitivt en avleggs sysle. Hva gjør elektrifiseringen av husholdningen egentlig med familieklimaet?

–Mange foreldre synes nok at familieprosjektet er blitt vanskeligere enn før, sier Dag Slettemeås, som forsker på digitale medier ved Statens Institutt for Forbruksforskning. (SIFO). For det første bekymres foreldre over tidsbruken og mindre tid til sosialt samvær. Samtidig har barna i dag konstant åpne kanaler til impulser utenfra.

–Man har direkte tilgang til mange flere autoritetspersoner, ideer, holdninger og livssyn. Barna bygger seg opp kompetanse og stiller flere kritiske spørsmål til oppleste og vedtatte ideer og regler for opprettholdelse av familien. Det gjør det vanskelig for foreldrene å manøvrere og legitimere det man står for, sier Slettemeås.

Han mener dessuten at mange foreldre blir utsatt for et kraftig kjøpepress. I flere intervjuer SIFO har gjort med familier, er diskusjoner om kjøp av ny elektronikk en gjenganger. Debatten om iPhone og Playstation 3 som alle andre har.

–Mange synes forhandlingene er vanskelige. Både på grunn av kostnadene og de moralske aspektene, sier Slettemeås. For hvor mye av det nye er det viktig og riktig at barna eier?

Samtidig vil ingen vil at barna skal bli akterutseilte teknotapere.

Hvert familiemedlem, hver sin skjerm og tastepanel. Slik går ofte kveldene. Slettemeås tviler likevel på at sosiale livet og familiekommunikasjonen står for fall.

Trivelig med Gullrekka

–Det er bare en annen form for sosialitet enn tidligere. For selv om hver og én jobber med sitt og virker isolert, går mye av kommunikasjon på tvers. Man sitter og prater og diskuterer over PC-ene, sier han.

–Samtidig viser intervjuer at mye er akkurat som før. Barna kommer inn i stuen og ser barne-TV. Og mange tenåringer synes typiske felles programmer på TV, som «Gullrekka» på fredager, er trivelige å se sammen med familien, sier forskeren.