• Denne mannen er den eneste av sitt slag i Norge. Han jobber med å overvåke fildelere fra et kontor ved Aker Brygge.

    FOTO: Dan P. Neegaard

Kun én mann jobber med å overvåke norske fildelere

Én mann har som jobb å overvåke ulovlig fildeling i Norge. Men fordi advokatfirmaet mistet konsesjonen er det fritt frem for norske fildelere.

I Norge er det gode tider for dem som laster ned film og musikk ulovlig.

Vanligvis er det bare én person som jobber med å overvåke fildelingsnettstedene, men advokatfirmaet Simonsen, som jobber på oppdrag for musikk-, film- og forlagsbransjen, mistet nylig konsesjonen sin til å lagre personopplysninger.

Datatilsynet bestemte at det er bransjen selv som må søke om konsesjon, og personvernnemnda støttet opp om dette.

Derfor står Norges eneste fildelingsovervåker uten jobb inntil konsesjonen er på plass.

Norges eneste fildelingsovervåker

Aftenposten ba om å få besøke kontoret der overvåkingen foregår, eller «utredningen» som Simonsens representant kaller det, for å se hva de egentlig gjør.

Oppgaven med å samle informasjon og overvåke norske fildelere ligger hos én mann.

I moderne kontorlokaler med hvite vegger og minimalistisk møblement sitter «Per». Han vil ikke stå frem med navn og bilde fordi han er bekymret for at det kan komme ubehagelige reaksjoner fra fildelingsmiljøet.

- Jeg har et avslappet forhold til det. Jeg studerer juss selv, og vet hvordan dette skader en industri. Det er nødvendig at folk betaler for innhold de laster ned, sier han til Aftenposten.

Laster ned filer selv

Overvåkingen er svært enkel, får Aftenposten forklart. Advokatfirmaet får en forespørsel fra et plateselskap eller filmstudio om å holde utkikk etter et album eller en film.

Per går så inn på nettsider hvor det deles filer i stor skala, for eksempel The Pirate Bay, og laster så ned filen.

Dermed kan han se hvilke datamaskiner han må koble seg til for å laste ned filen, og lagrer IP-adressen sammen med annen informasjon, for å sikre bevis til en eventuell rettssak.

All denne informasjonen er tilgjengelig for alle.

I tillegg til å føre en logg over fremgangsmåten, skriver han også en rapport som sendes til politiet dersom saken anmeldes.

For å få vite hvilken kunde som skjuler seg bak en IP-adresse må Simonsen få en kjennelse fra rettsvesenet. Per presiserer at det ikke foregår slik overvåking så lenge konsesjonen ikke er på plass.

Få blir tatt

I Norge har det vært svært få saker der noen er tatt for ulovlig fildeling. Sist gang var i 2010, da Høyesterett påla en teleoperatør å oppgi opplysninger om en 20-åring som hadde lastet opp filmen Max Manus på et fildelingsnettsted.

Det ble inngått et forlik med personen, men Aftenposten får ikke vite hva han måtte betale.

- Men ettersom saken gikk helt til Høyesterett dreide det seg om flere hundre tusen kroner bare i saksomkostninger for rettighetshaverne, sier Rune Ljostad. Han er en av advokatene i firmaet som jobber med disse sakene.

Rune Ljostad i advokatfirmaet Simonsen.

FOTO: Dan P. Neegaard

I en ny åndsverkslov, som nettopp har vært til høring, ligger det to momenter som bransjen og Simonsen er glade for. Det ene er at de ikke behøver konsesjon for å lagre opplysningene de henter når de kartlegger fildelerne i Norge.

- Dere mistet nylig konsesjonen dere hadde. Er det dermed fritt frem å laste ned film og musikk ulovlig i Norge?

- Ja, svarer Ljostad, med en innlagt kunstpause. Han vet ikke når de kan fortsette jakten på norske pirater.

Men selv om overvåkingen er midlertidig stoppet, sier Ljostad at advokater i firmaet jobber med noen store saker.

- Jeg tror det vil bli lagt merke til i media. Dette er noe vi har jobbet med i årevis, sier Ljostad.

Han vil ikke utdype dette nærmere.

Nytter ikke å anmelde

Det andre momentet i den nye loven som flere har reagert på, er at Simonsen og bransjen kan kreve at en nettleverandør blokkerer et nettsted dersom det åpenbart driver med ulovlig virksomhet.

Ljostad forteller at de stadig vekk anmelder forhold, men at det blir henlagt av politiet. Dermed er det eneste alternativet et sivilt søksmål, noe han mener er krevende for begge parter. Blokkering av nettsteder er en enklere løsning, mener han.

- Er det riktig at dere som et privat firma skal kunne sensurere Internett på denne måten?

- Jeg mener ikke dette er sensur. Ingen blir stoppet, hverken fra å mene noe, eller gi uttrykk for sine meninger. Men de vil stoppes fra å skade andre gjennom å frata dem levebrødet, sier Ljostad.

Selv mener han at deling av filer kan være en ytring, men at man må kunne ytre seg på nett uten å bryte loven gjennom å skade andre.

Ønsker å bevare kultur

Simon Eriksen Valvik lagde dokumentarfilmen Urospredere i 2009, som tok for seg det norske fildelingsmiljøet.

Han mener det finnes fire store og anerkjente lukkede fildelingsnettverk i Norge. Bevaring av norsk kultur er en av årsakene til at de gjør det de gjør, mener Valvik.

- Norske nettverk vil ha fokus på norsk materiale, og derfor så ønsker man å videreføre gamle julekalendere. For eksempel Jul i skomakergata, eller gamle barnetv-serier, sier Valvik til Aftenposten.

Men det er ikke bare barne-tv som deles. I de lukkede norske nettverkene Valvik refererer til, deles også utenlandske filmer, med norsk teksting som fildelerne selv har lagt på. Men musikken må være norsk.

- De stiller høye krav i de norske nettverkene. De sikrer seg at alt innhold blir delt, slik at man kan laste det ned raskt. Og det er god kvalitet på det, det inneholder aldri virus slik man risikerer i åpne nettverk, sier Valvik.

Han anslår at de fire nettverkene til sammen har 30 000 aktive brukere. Han tror også omfanget av ulovlig musikknedlasting har blitt mindre etter at streaming-tjenester som Spotify og Wimp ble lansert.

Les også

Siste fra Digital

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.