Datamengden i verden øker raskt og dramatisk, og det antas at den dobles omtrent hver 18. måned. Det nye datalagringsdirektivet i Europa og den eksplosjonsartede fremveksten av sosiale nettverk som Facebook er blant årsakene til det.

For å greie å håndtere den økende datamengden trengs nye og mer moderne datasentre - og det raskt. IT-gigantene leter med lys og lykt verden over for å finne egnede steder for sine sentre.

Attraktivt

IKT-Norge leverte nylig rapporten «Sky og fjordane», om mulighetene Norge har til å trekke til seg datasentre, til fornyingsminister Heidi Grande Røys.

- Vi har mange nedlagte og tomme industrihaller, gruver og fjellhaller, vi har ren og billig energi, kaldt klima, stabilt politisk og økonomisk regime og god infrastruktur. Alt ligger til rette for at Norge skal kunne bli en supermakt innen datasentre, sier prosjektleder Benedicte Fasmer Waaler, prosjektleder for Grønn IT i bransjeforeningen IKT-Norge.

Planlegger egen «data-marine»

Grønland og Sibir

Google tittet på Island, men kjøpte i stedet den nedlagte finske papirfabrikken Summa utenfor Helsingfors for rundt 350 millioner kroner.

Microsoft har vurdert Grønland, og har lenge siklet på Sibir. Grønn energi fra de kalde elvene, transnasjonale fiberkabler og billige programmerere gjør området attraktivt.

Microsoft sentralt bekrefter i en e-post til Aftenposten at de er midt i en omfattende runde med å vurdere hvor de skal plassere sine datasentre. Om Sibir skriver Microsoft:

«Vi er entusiastiske over potensialet i Russland, men vi har ennå ikke tatt en beslutning om å bygge et datasenter der.»

Andre kalde land, som Sverige og Canada, har også kastet seg på i datasenter-kampen.

Kaldt klima en fordel

Selv om sommeren har slått ut i full blomst her hjemme, så er nettopp det kjølige klimaet blant de store fordelene også for Norge. Datasentraler trenger nemlig strøm til kjøling. Hvis omgivelsene er kalde, trengs mindre strøm.

Waaler i IKT-Norge påpeker at datagigantene er opptatt av billig og grønn energi.

- Klimakrisen gjør at de store selskapene vil bevise at de slipper ut minst mulig CO2. Da er det ikke noe sjakktrekk med kullkraftdrevne datasentre i India, sier hun.

Microsoft har 35 kriterier når de vurderer de aktuelle stedene. Det handler blant annet om nærhet til energikilder, bredbåndsnett, faglært arbeidskraft, lave strømpriser, gunstige skatteforhold og stabile forhold forøvrig.

- Økende etterspørsel

Også IBM bekrefter at nye datasentraler er et viktig tema i markedet.

- Vi ser klart at dette er et voksende område også i Norge. Vi opplever at kapasiteten til datasentrene i Norge er i ferd med å sprenges, og at det er en økende etterspørsel etter å bygge nye, sier kommunikasjonsdirektør Ingvild Grimstad i IBM Norge.

IBM leter i liten grad etter lokasjoner for egne datasentraler, men hjelper sine kunder med å bygge slike. Miljøvern, lave strømkostnader og fleksibilitet er blant de viktigste kriteriene IBM ser etter.

Vestlandskysten

Mange av de tomme industrilokalene ligger langs Vestlandskysten, og mange har kraftverk i umiddelbar nærhet.

- Sjøvann kan brukes til kjøling, og nærhet til kraftverket gjør strømmen billig, sier Waaler. Hun har stor tro på at den nye teknologien «cloud computing» vil gjøre datasentrene mer effektive, nettdrevne og fleksible.

IT-analyseselskapet IDC mener at i 2012 vil cloud-tjenester utgjøre 42 milliarder dollar, bare på offentlige datasentre. Daglig leder Nils Molin i IDC Sverige mener at Norge og Norden har gode forutsetninger for å spille en nøkkelrolle på dette feltet.

- Nylig bestemte IT-giganten Logica seg for å bygge opp en datasentral i Nord-Sverige. Jeg kan ikke skjønne annet enn at Norge også må være attraktivt. De nordiske landene har stabile geologiske og politiske forhold, og ikke minst tilgang til grønn energi, noe som blir stadig viktigere, sier han.

Les også: