Unngå PC-trøbbel i varmen

Ikke bare mennesker lider når kvikksølvet i gradestokken stiger – også datamaskinen kan få heteslag på ekstra varme sommerdager.

PC-er genererer jo allerede en god del varme av seg selv, og de fleste datamaskiner er konstruert med en kjøleløsning som skal holde varmeutviklingen i sjakk ved normal romtemperatur. Men når temperaturen stiger kan det være at kjølingen ikke holder mål.

Nå er datamaskiner riktignok lagd slik at de skal slå seg av dersom de blir overopphetet, men det er smart å gjøre noe med en het PC lenge før du kommer til det punktet.

Høye temperaturer kan nemlig forkorte levetiden eller direkte ta knekken på en rekke av de interne komponentene. RAM, hovedkort, prosessor, grafikkort og ikke minst harddiskene, der alle dine viktige filer ligger lagret, er alle i faresonen.

God luftgjennomstrømming

I en vanlig PC er god luftgjennomstrømming i kabinettet den vanligste og enkleste måten å sikre kjøling av komponentene på.

Typisk vil kjølig luft suges eller blåses inn fra fronten, varmes opp på veien over de forskjellige komponentene ogtil slutt komme ut bak. Det er flere ting som påvirker luftstrømmen, og de viktigste er viften(e) i strømforsyningen og kabinettet.

Vask og rens

Av grepene du kan ta selv nevner vi først at det ikke skader å rengjøre PC-en en gang i blant. Pass på at åpningene som er der for luftstrømmen nettopp er åpne, altså ikke gjengrodd av støv og skitt. Det samme kan skje med kjøleribber og vifteblader, noe som går ut over både evnen til å lede varme og flytte luft.

Men husk at du ikke skal gå bananas med støvsugeren, det kan fort gå galt med sensitive datadeler. Bruk heller luft på boks, og vær litt forsiktig.

Ekstra kabinettvifte

Det andre grepet er at det i noen kabinetter kun er viften i strømforsyningen som står for luftstrømmen, og dette kan bli litt knapt. For å hjelpe til er moderne kabinetter gjerne utstyrt med ekstra vifter, eller har i det minste plass for dette. I så fall kan det være smart å installere en ekstra vifte eller to om behovet er der. Bruk 120 mm vifter om mulig – disse støyer mindre. Vanlig konfigurasjon er en vifte i front og en ekstra vifte bak, men her er det selvsagt rom for å eksperimentere.

Har du allerede vifter i kabinettet, kan det være at du kan regulere hastigheten på disse med brytere, eller at du kan gå via PC-ens BIOS (ekstern link til Hardware.no) for å få mer fart på dem.

Det må også nevnes at en kabeljungel i kabinettet kan bremse luftstrømmen  – et par, tre strips for å bunte sammen kablene er et smart triks som kan bedre luftgjennomstrømmingen.

For deg med bærbar PC

Med en bærbar har du færre muligheter til å påvirke luftstrømmen med ekstra vifter eller lignende, men noe kan du da gjøre. Det første er også her å inspisere datamaskinen for igjengrodde luftekanaler – en ren bærbar er en glad bærbar (ekstern link til Hardware.no).

Pass også på at det er fri tilgang når du bruker den – altså at ikke buksa eller et teppe stopper luftstrømmen.

Skygg unna

Plasser PC-en i skyggen (som med det meste av elektronikk – også viktig for stasjonære), eller skjerm den i det minste for direkte sollys. Solstrålene kan nemlig kjapt varme opp kabinettet eller karosseriet slik at datamaskinen får heteslag.

Vær også forsiktig med å kombinere sollys/varme og lading av batteriet – høye temperaturer kan forringe batteriets levetid eller i verste fall føre til at det eksploderer.

Gå dessuten gjerne inn i datamaskinens BIOS og forsikre deg om at du har slått på Intel SpeedStep/EIST (PowerNow! eller Cool n' Quiet hvis du har AMD-prosessor). Dette senker strømforbruket når datamaskinen ikke jobber hardt, og fører da til at PC-en holder seg kaldere. Gjelder også for stasjonære.

Har du en bærbar som virkelig sliter i varmen finnes det også noen få eksterne løsninger, som stativ med vifte innebygd.

Mål temperaturen selv

Men hvordan vet du da egentlig om PC-en er for varm? Vel, det finnes flere måter å holde et øye med temperaturutviklingen på, men den enkleste er nok å bruke egnet programvare til dette formålet. Moderne datamaskiner og -komponenter er nemlig gjerne utstyrt med temperatursensorer, som for eksempel kan leses av med gratisprogrammet CPUID Hardware Monitor.

Nøyaktig hvor varm datamaskinen kan bli før du bør ta grep varierer en del med hva slags datamaskin du har. I tillegg har de enkelte komponentene forskjellig terskel.

Grafikkort: Tåler en god del varme – for grafikkløsninger med høy ytelse er det ikke unormalt at temperaturen passerer 80 grader celsius, mens de faktisk tåler over 100 grader. Vanlige skjermkort har en kjøleribbe med påbygd vifte som spinner fortere jo varmere kortet blir.

Skulle mot formodning ikke kjøleløsningen klare å ta unna varmen, har nyere skjermkort også mekanismer som bremser ytelsen før det blir overopphetet. Normalt sett har du altså ikke noe å bekymre deg over akkurat når det gjelder dette.

Men vær obs dersom du har et passivt kjølt grafikkort – altså et som har kjøleribbe uten påmontert vifte. Da er du avhengig av en ekstra vifte eller meget god luftflyt i kabinettet.

Prosessor: Har i likhet med grafikkortet en vifte som spinner raskere når den blir skikkelig varm. Opplever du at dette støyer mye, eller at temperaturen ofte er svært høy (som en tommelfingerregel rundt 60 grader og oppover) bør du vurdere en bedre kjøler. Vær dessuten påpasselig dersom du bruker egen maskin- eller programvare for å regulere viftehastigheten.

Minne: RAM-en har vanligvis ikke temperatursensor, men på den annen side takler den litt høye temperaturer. Har du dårlig luftflyt i kabinettet kan minnet likevel få problemer, dette oppleves gjerne som sporadiske feilmeldinger/blåskjerm eller omstarter.

Har du en mistanke om at det er minnet som er ansvarlig for en ustabil PC, kan du prøve å forbedre generell luftflyt eller ha en egen vifte til å blåse over minnemodulen(e) – det finnes spesialløsninger å få kjøpt. Noen prosessorvifter er også utformet slik at de blåser over komponentene rundt, inkludert minnet. Visse minnemoduler kommer dessuten med kjøleribber.

Harddisk: Tradisjonelle harddisker er kanskje den mest sårbare komponenten. Ikke fordi den koster all verden eller er vanskelig å bytte, men fordi alle dataene dine ligger på den. Harddisken trives normalt sett på en temperatur mellom 30 og 45 grader, og bør vanligvis ikke ligge på over 50. Merk at noen harddisker for bærbare eller servere er konstruert for å takle noe høyere temperaturer.

Harddisken er gjerne plassert i fronten av kabinettet, hvor det gjerne er muligheter for å sette inn en vifte som blåser luft over den. Hvis ikke finnes det også noen passive løsninger, eksempelsvis kjøleribber eller rør som avleder varmen.

Klarer du ikke å løse problemet med en varm harddisk, kan vi anbefale en SSD i stedet (ekstern link til Hardware.no). En slik minnedisk utvikler langt mindre egenvarme, og som bonus får du en mer responsiv datamaskin.

I tillegg til det som er nevnt over kan du kanskje også hente noen grader på å senke datamaskinens generelle strømforbruk. Tips for dette finner du blant våre 10 triks for stillere bærbar.