Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • FOTO: STEIN J. BJØRGE

De beste 17. mai-bildene

Følg disse tipsene, og du vil få de beste digitalfotoene fra nasjonaldagen noensinne

Relaterte tester:
Vår og sommer er fotosesong nummer en for mange, og på 17. mai skal det knipses. I samarbeid med Fotorådet gir vi deg en rekke tips for å ta de beste 17.maibildene, men denne guiden kan være hjelpsom året rundt.

Guiden gir deg ikke bare råd om hvordan du skal gå frem for å ta bedre bilder, men også hvordan du skal gjøre bildene bedre etter at de er tatt, og hva du kan gjøre for å la dine foto gi mer glede, etter at de er ferdig behandlet.

Informasjonssjef Knut Førsund i Fotorådet, bransjeforening for fotobransjen, har bidratt til å utdype disse rådene.

1. Gå nærmere motivet

Den største feilen mange gjør, er å ha med for mye på bildet. Se i søkeren, og vær opptatt av hovedmotivet. Om man går nærmere, eller zoomer, inn, er ikke det viktigste. Når man zoomer inn får man mindre dybdeskarphet , og mindre av bakgrunnen med. Går man nærmere, får man mer av bakgrunnen med. Hovedpoenget er uansett å være mest opptatt av hovedmotivet, og å fjerne forstyrrende elementer.
Eksempler:



2. Sjekk om du må ha med alt du ser i søkeren - kanskje kan du gå enda nærmere!

De fleste har fortsatt en optisk søker, selv om flere og flere digitalkameraer fjerner denne. Husk at den optiske søkeren tar med mye mer enn det du ser når du titter i den, og kanskje kan du tillate deg å gå enda tettere på motivet. Skjermer på digitalkameraer viser mye mer nøyaktig hva du får med på bildet. Problemet med skjermen, er at det kan være vanskeligere å se detaljer på den i sterk sol. Har du skjerm, bruk gjerne denne. Med nyere kameraer bruker skjermen så lite batteri at det ikke korter ned batteritiden bekymringsverdig mye.

3. Ta heller to bilder, ett oversiktsbilde og ett nærbilde

Ta heller to forskjellige motiver enn bare ett bilde hvor du prøver å få med deg "alt". Dette krever litt trening, men er ofte forskjellen på å få med gode eller dårlige bilder hjem. Har du tatt et motiv du tror er bra, ta bildet igjen, men gå nærmere.

4. Ta gjerne bilder i motlys

Sterkt sollys direkte på personenes ansikt gir sterke skygger og kontraster. Og motivene myser. Husk å slå på blitsen hvis du tar bilder av personer nærmere enn 3 - 4 meter. Sørg for at solen ikke skinner direkte på kameraet. Motlys er spennende belysning, og hindrer at mennesker i motivet myser i skarpt sollys på bildene. Er du nærmere enn 3-4 meter, kan du bruke blits for å lyse opp ansiktene,. Men blitslys kan skape unaturlig lys, så ta gjerne ett bilde med, og ett uten blits.




5. Ta flere enn ett bilde av hver situasjon.

Ta flere bilder, lag en serie. Fortsett serien utover dagen, og avslutt den om kvelden. Her kan man lære av pressefotografene. Lag gjerne en liten serie bilder, som forteller en historie.

6. Det er lov å smile og lov å se i kameraet - men ikke alltid.

Man får best kontakt med mennesker når de ser i kameraet, og mennesker ser best ut når de smiler. Men de må ikke på død og liv se i kameraet. Noen ganger er det kunstig å avbryte en pågående situasjon der motivene er aktive, for å få dem til å se i kameraet. Men hvis det er et gruppebilde der alle ser bort, blir det fjernt.


7. Unngå rygger og bakhoder - folk er mer interessante forfra!

Skal man ta bilder av mennesker rundt et bord, få de med ryggene til, til å snu seg mot deg. Mange synes det er mer ufarlig å fotografere folk bakfra på fremmede steder, og vi er litt redde for å få dem mot oss, men det er det ingen grunn til å være. Er det en stor folkemendge du skal fotografere, prøv å komme deg litt opp i høyden, eller hold kameraet over hodet for å unngå store bakhoder i fremkant i bildet. Du kan også velge perspektiv nedenfra.

8. I skyggen og i gråvær får du ofte de beste portrettene.

I skyggen og grått vær får du ikke sterke skygger og store kontraster på motivene dine. Personer slipper å myse, og nyanser kommer fram. Den gamle myten om at "solskinn gir de beste bildene", er ikke nødvendigvis sann.

9. Ikke bruk "fjerne røde øyne" på kameraet.

Denne funksjonen gir en type ekstrablits som ofte går før bildet tas, noe som kan gjøre det vanskelig å få et bra ansiktsuttrykk. Røde øyne fjerner du enkelt fra bildet etter at det er tatt, med programver på PC-en. Noen kameraer gjør dette for deg etter at bildet er tatt.

10. Bruk manuell hvitbalanse

Sterk sol kan lure digitalkameraet ditt, og gi grå bilder. Grunnen er at kameraet er stilt inn til å tro at alle flater reflekterer en ganske lav lysprosent. Sol og snø kan gi veldig høy refleksjonsprosent. Problemet kan du unngå ved manuelt å stille hvitbalansen. Dette krever at du setter deg inn i hvordan dette gjøres på ditt kamera. (Det er ikke alle kameraer som har denne muligheten.) Moderne kameraer har egne modi for skarpt sollys (ofte kalt snø/sol/strand), men det aller beste er å lære seg å stille inn disse selv. Her er en liten guide.

11. Sløs med bildene

Du er ikke lenger begrenset av film med 24 eller 36 bilder. Jo flere bilder du tar, jo større sjanse er det for at ett av dem blir gullbra. Det koster ikke mer enn å ta ett bilde, for du kan jo bare slette dem du ikke vil ha. Proffe pressefotografer jobber ofte på samme måte, så det er ingen grunn til å skamme seg over å knipse ivei som en fotofrelst turist.

12. Skaff et bra minnekort

Ingenting er så kjedelig som når minnekortet er fullt klokken 10.30, og du må inn og slette bilder for å få plass til resten av dagen. Med et romslig minnekort behøver du kun tenke på en ting, nemlig å finne de gode motivene.
Minnekort blir stadig billigere, og 512 MB eller 1 gigabyte (1024 megabyte) er langt hendigere størrelser enn 128 eller 256 MB på et kamera med mer enn 4 megapiksler. Du får også 2 og 4 gigabytes minnekort i disse dager, og vårt budskap er: Kjøp så stort minnekort som du har råd til, eventuelt flere mindre kort. Du får kort på en gigabyte for rundt 300-400 kroner, men de billigste kortene lagrer ofte langsommere enn de litt dyrere.

13. jobb med bildene i etterkant

Det finnes en rekke bildeprogrammer som gjør det enkelt å gjøre bildene dine bedre. Mulighetene er uante, og for mange til å listes her. Det viktgste er at du kan fikse et i utgangspunktet dårlig bilde, til å bli ganske bra. Er bildet for mørkt, kan du gjøre det lysere, er det for lyst kan du gjøre det mørkere. Du kan ta bort røde øyne hvis personene har fått dette. Du kan øke eller senke kontrasten og fargemetningen, med enkle grep.

I tillegg har du mulighet til å beskjære bildene, slik at du kan fjerne forstyrrende elementer, eller komponere bildet mer harmonisk. Hvis det stikker en fremmed hånd inn i en av bildekantene, er det jo bare å beskjære bort denne.

Her er en liste over gratis programmer du kan bruke til å redigere bildene dine med:

14. Ta vare på bildene dine

Millioner av digitalfotografier råtner vekk på minnekort og harrdisker verden over. Siden det er lettere å ta mange digitalbilder, er det mange som opplever at de ikke er like mye verdt som et papirfoto, og behandler bildene deretter. Profesjonelle fotografer verden over fortviler over dette, og ber folk om å sette sine digitalfoto i system, slik at de bevares. De kan systematisere dem i mapper på harddisken din, eller i fotoalbum som du finner i fotoprogrammer eller på Internett.

15. Ta backup

Det er et faktum: Datamaskiner går i stykker og harddisker krasjer hindsides all reparasjon. Du skal være heldig og rik for å basere deg på at du kan klare å skaffe tilbake bildene etter et datakrasj. Og det er dramatisk: under katastrofer sier folk at noen av det eneste de prøver å redde med seg, er fotoalbumene sine. Fotoene dine kan du aldri ta på nytt: Ha alltid en backup av de.
Det norske selskapet Ibas har spesialisert seg på å gjenopprette bilder

Det enkleste er å brenne dem på en CD eller DVD, men ikke alle anbefaler dette uhemmet. CD-er og DVD-er har begrenset levetid, og vi vet ikke med sikerhet hvor lang denne er. I det siste har det kommet gulldekkede CD/DVD-plater, og disse skal ha lenger levetid. Det tryggeste er kanskje å skaffe seg en ekstern harddisk. Det er enkelt å overføre bildene til og fra denne, og en disk på flere hundre gigabyte kan holde hundretusenvis av bilder. En hardisk, som man får for 1500-3000 kroner, avhegig av størrelse, blir i lengen mer effektivt enn å kjøpe CD-plater og bruke tid på å brenne dem.

16. Gi bildene liv

Ikke la de ligge og råtne på minnekortet: Print dem ut, eller send dem til kopiering, og putt dem i album slik du pleide med de gamle filmbildene dine. Del dem med verden på nettstedet Flickr. Send dem til famile og venner på e-post, eller lag postkort av dem. Du har aldri hatt flere muligheter.

Har du flere fototips? Diskuter nedenfor:

Les også

Kommentarer

Å lage familiefilm som holder interessen ved like hos de som ser på, ut over 10 minutter, er en utfordring. Men det skal ikke mange "triksene" til før kvaliteten økes flere hakk... 1: Hold kameraet stort sett i ro, og la heller motivet bevege seg. Hvis du må panorere eller vippe/tippe kameraet, så gjør det enten lynfort eller ganske langsomt. Langsomme kamerabevegelser kan med fordel skje på stativ, kjappe bevegelser på frihånd. 2: Hvis etterarbeid med redigering skal unngås, er det lurt å planlegge opptakene litt. Skriv ned noen stikkord. 3: Korte scener (mindre enn 4-5 sekunder) gir filmen økt tempo, men kan virke stressende. Hvis det tas opp lyd samtidig kan det lett oppstå unaturlige kutt i lyden. Lange scener ofte bedre kontroll med start og stopp av lyd som samtaler, men for lange scener blir lett kjedelig. 4: Ofte skal det fortelles en liten historie; stikkordene hvor, hva, hvem kan være nyttige å huske. Oversiktscenen skal vise hvor det foregår, scener på mellomavstand skal vise hvem som er til stede og nærbildene skal vise hva som skjer. 5: Som med stillfotografering er det som regel nærbildene som blir best. De virker skarpest. Det er forskjell om det zoomes inn eller om kameraet flyttes nærmere motivet. 6: Varierer vinkel og avstand mellom scenene, men vær varsom med plutselig å flytte kameraet på andre siden av motivet. (Den som ser filmen får gjerne problemer med å følge med når bevegelser plutselig skjer motsatt vei.) 7: Hvis det er ønskelig å dokumentere dato/klokke i et opptak, så kan det være smart bare å ha det med i åpningsscenen. Å se dato/klokkeslett hele tiden er sjenerende. 8: Bruk gjerne sceneoverganger (ned/opptoning, e.a) mellom scener som skal vise klare forskjeller i tid eller sted, men vær varsom med å bruke slike effekter for mye. 9: Lær av de profesjonelle! Se hvordan de bygger opp en fortelling, legg merke til hvor rolig kameraet ofte er, tell lengden på scenene. Men vær varsom med å kopiere kjappe reklamefilmer - det blir lett for hektisk. Kilde: Fotorådet

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer