AFTENPOSTEN INNSIKT

Det er ikke bare tabloide overskrifter i bejublede teknologiblogger i Silicon Valley som har spekulert i nettets kollaps innen to år.

En konferanse i Boston i vår hadde «Slutten på internett?» som et av debatt-temaene, og frykten for at nettet snører seg sammen er gjennomanalysert av det tunge amerikanske analysefirmaet Nemertes.

Konklusjonen i Nemertes’ rapport fra november i fjor er at punktet hvor internettbruken tar igjen bredbåndsutbyggingen «inntreffer innen fem år, muligens så tidlig som i 2010».

Resultatet blir nok ikke totalhavari, men vi kan komme til å føle en treghet som bringer tankene til midten av 1990-tallet, da alle satt tålmodig og hørte på sine modemer ringe seg opp mot nettet.

Eksperter The Guardian har snakket med mener at tregheten i verste fall vil kunne lamme både viktige statlige tjenester og næringslivet, i tillegg til vanlige nettbrukeres basisbehov som e-post og sosiale nettverk.

Kostbar spam

Enkel matematikk

Man trenger ikke være ekspert for å forstå hva som er i ferd med å skje, det er enkel matematikk. Internet Innovation Alliance (IIA), en interessegruppe for bredbåndsutbygging basert i Washington D.C., har et arsenal av tall å slå i bordet med.

I løpet av 2010 vil en gjennomsnittlig amerikansk husholdning bruke 1,1 terabyte (1100 gigabyte) båndbredde i måneden, ifølge IIA. Stemmer dette vil 20 husstander generere like mye trafikk i 2010 som hele internett gjorde i 1995.

IIA bruker Library of Congress i Washington som et eksempel på datamengden det dreier seg om. Kongressbiblioteket inneholder over 29 millioner bøker og tidsskrifter, 2,7 millioner lydoptak, 12 millioner fotografier, 4,8 millioner kart og 57 milioner manuskrifter.

Disse har det tatt to århundrer å samle. I dag spytter vi ut tilsvarende mengde digital informasjon hvert 15. minutt. I 2007 la vi ut og kopierte tre millioner ganger så mye informasjon på nettet som mengden informasjon i alle bøker som noensinne er skrevet.

Hadde dataene vært samlet i bøker, kunne du laget en haug som gikk herfra til solen og tilbake igjen – 60 ganger.

8 tips til et enklere liv på nett

1,4 milliarder nettbrukere

Men 2007 er allerede lenge siden i internettsammenheng. Internet World Stats tall da vi rundet første kvartal i år viste over 1,4 milliarder nettbrukere.

Innen 2015 vil antall brukere høyst sannsynlig runde to milliarder, ettersom stadig flere i Afrika og spesielt Asia kommer seg på nett. Heldigvis overdimensjonerte vitenskapsmennene internett voldsomt, så en mulig dobling av brukere neste tiår ville ikke i seg selv være fatalt.

Hadde det ikke vært for vår umettelige appetitt for levende bilder. Hele internettbransjens tese er at folk ikke er fornøyd med å lese artikler eller se på stillbilder, de vil ha videoklipp. Helst med lettkledde damer, søte kattunger eller aller siste nyhet i råvideoversjon.

Det får de via videotjenester som YouTube, nett-TV som BBCs nye kjempesuksess iPlayer og Apples iTunes-butikk, som snart selger TV-serier og filmer til hele verden. Og snart finnes det ikke et nettsted uten sin egen nett-TV.

Det er hevdet at YouTube alene i fjor opptok like mye kapasitet som hele nettet tilsammen i 2000, og Jim Cicconi, visepresident i den amerikanske telegigangten AT&T anslo nylig at mens video utgjør 30 prosent av nettrafikken i dag, vil den utgjøre 80 prosent i 2010.

Men den grådigste båndbreddeslukeren er akkurat nå alle som laster opp og ned høyoppløselige data via fildelingstjenester.

Økende krav til videokvaliteten

Programmereren Bram Cohen fant opp BitTorrent og slapp programmet løs gratis på nettet i 2002, opprinnelig for at han og vennene hans kunne sende konsertvideoer til hverandre. Ifølge Internet Innovation Alliance opptar i dag fildelingsaktiviteten over 50 prosent av nettets kapasitet, og er hovedfienden til film- og platebransjen fordi en del brukere sprer rettighetsbeskyttet materiale.

Men fildelingstjenestene øker også presset på bredbåndsleverandørene, som må investere i raskere teknologi, en kostnad som til syvende og sist ender opp hos vanlige nettbrukere. Uavhengig av måten det lastes ned på, er brukernes etterspørsel etter god videokvalitet eksplosiv.

En ting er datamengden, som ifølge Doug Walker, en av sjefene hos BitTorrent, innen 2014 vil tilsvare 20 millioner år mer med TV-sending enn det som totalt ligger ute på nettet i dag. Men alt dette skal lastes opp og ned, en aktivitet som vil fortone seg som en flodbølge: Å laste ned én høyoppløselig film tar like mye båndbredde som å besøke 35 000 nettsider. Stadig flere laster ned stadig tyngre filer stadig oftere.

«Exaflood» er betegnelsen denne digitale flodbølgen har fått. Navnet dukket først opp i en artikkel i januar 2007, og kommer fra exabyte (tilsvarer en drøy milliard gigabyte, eller 50 000 år med videoklipp i DVD-kvalitet). «The Broadband crunch» kaller ekspertene resulatet av denne flodbølgen, men trafikkork er en vel så presis beskrivelse.

- Gatene i de store byene er laget for en viss mengde trafikk. På visse tider av døgnet kommer du greit fram, i rushtiden får du kødannelser. Men London eller New York stenger ikke, de fortsetter, alt går bare mye tregere, sier Larry King i Internet Innovation Alliance.

Håndterlig

De tyngste ekspertene tror ikke på noen kollaps. Kanskje vil vi få flere dårlige dager, omtrent som da de gamle takantennene noen dager laget «snøvær» på TV-skjermene for 20 år siden, men nettet tåler mer enn pessimistene frykter.

Professor Andrew Odlyzko er en av forholdsvis få akademikere som studerer veksten i nettrafikken. Han tror trafikken vil øke 50 til 60 prosent årlig de neste årene, noe som også andre analyser har kommet fram til.

- Dette er mye, men det er håndterlig, sier Odlyzko til BBC Technology.

I Storbritannia er problematikken spesielt aktuell etter at BBC i desember lanserte sin iPlayer, hvor øyrikets nettbrukere kan se alle de mest populære BBC-programmene gratis. iPlayer er en kjempesuksess, og en av de store bredbåndsleverandørene melder at videobruken blant deres brukere har økt med 66 prosent i de tre-fire månedene etter BBC-lanseringen.

Løsningen på forholdsvis kort sikt er fortsatt utbygging av bredbåndsnettet, en uhyre kostbar affære, som ikke alle regjeringer akter å se på som en offentlig oppgave. Den norske regjeringen lovet bredbånd til alle, og innen utgangen av dette året skal 99,8 av norske husstander ha ett eller flere tilbud om bredbånd. De siste 4000 husene vil få bredbånd i 2009 takket være et spleiselag, hvor regjeringen spytter inn 190 millioner kroner.

Må grave opp alle veier

Det er et slikt statlig engasjement som mange eksperter er nøkkelen til å holde hastigheten oppe på nettet, for bredbåndsleverandørene vil ikke klare utgiftene selv, og ihvertfall ikke så lenge dette markedet er preget av en høy faktor av priskrig.

British Telecom har brukt ti milliarder pund på en oppgradering av gamle kobberledninger til moderne fiber som er ferdig denne måneden.

- Men det vil ikke bli noe moderne fiber-«rett i husveggen»-nettverk de neste 20 årene. Det vil ta mange år, koste mange milliarder og innebære at alle veier må graves opp. Som et statlig selskap kan vi ikke forsvare å bruke like mye som verdien av hele British Telecom på dette, sier selskapets talsmann til den britiske avisen The Observer.

For her ligger hele problemet: Høyteknologiske fibre vil håndtere nedlastingsflodbølgen som kommer, men gamle kobberledninger beregnet for telefonsamtaler vil slite. Så det vil hjelpe bredbåndskundene lite dersom dataene suser forbi på motorveiene, dersom de må laste ned filmene sine på en humpete skogsbilvei fra motorveien til husveggen.

Den engelske bredbåndsleverandøren H20s forretningsidé unngår kobberledningene. Nylig valgte de Bournemouth som første «Fibre City». Det neste halvåret skal de forsyne 88 000 husstander med høymoderne, superraske fiberkabler rett i veggen ved å unngå gammelt telenett: De legger kablene i byens kloakksystem.

Nytt nett på gang

Uavhengig av dette tror mange eksperter at resultatet blir at man betaler for bredbånd på samme måte som strøm og telefon, etter hvor mye båndbredde man bruker. Altså hvor mye du laster ned, hvor mye video du ser.

Hvordan ser dine fremtidsvisjoner om Internett ut? Del dine synspunkter i kommentarfeltet til høyre.

Denne artikkelen sto først på trykk i juniutgaven av Aftenpostens magasin Innsikt, som er i salg nå.