Digitalt bakkenett i boks?

Det digitale TV-bakkenettet vil være klart for alle innen utgangen av 2008

Norges Televisjon (NTV) og NTV Pluss har så vist ikke ligget på latsiden etter at Kultur- og kirkedepartementet 2. juni valgte å gi NTV som eneste søker konsesjon til å bygge ut det digitale bakkenettet.

Utbyggingsplanene er ambisiøse. Det er også målet om å erobre 500.000 til 800.000 digital-TV-kunder i løpet av de fem første årene. Det analoge bakkenettet skal stenges i 2009, og da gjelder det for NTV Pluss å ha snappet opp så mange kunder som mulig, før satellitt og kabelleverandørene kaprer dem. Det brygger med andre ord opp til en tøff kamp om deg som digital TV-kunde, hvor pris og innhold vil bli avgjørende faktorer.

Spørsmålet vi stiller oss, er om ikke NTV Pluss tar seg vann over hodet når de tar sikte på å tilby kunder i store deler av landet et digital-TV-tilbud i løpet av noen hektiske høstmåneder neste år - med en påfølgende slukking av det analoge nettet kun måneder senere.

Problematisk

Vi tror det vil bli problematisk for NTV Pluss å skaffe til veie nok mottakerbokser i et boksmarked hvor etterspørselen for tiden er større en tilbudet.

Alle som ønsker å motta digitale bakkenettsendinger må nemlig ha en mottaker som kan dekode og konvertere de digitale sendingene. Og det er ikke hvilke som helst mottakerbokser vi snakker om. NTV har valgt å bruke såkalt MPEG4-komprimering (H. 264/AVC) på sine sendinger. Dette er en standard som er valgt for å få en mest mulig effektiv pakking av de digitale TV-sendingene.

Stor etterspørsel

Men MPEG4-kompatible bokser vokser ikke akkurat på trær om dagen. For mens NTV Pluss velger å sette sin lit til et åpent boksmarked, og at salgskåte boksprodusenter problemfritt vil dekke etterspørselen, viser erfaringer fra andre markeder hvor man har tatt i bruk MPEG4-komprimering at mager tilgang på egnede bokser har vært et stort problem.

Denne problemstillingen ble tydeliggjort i forbindelse med MPEG4-sendingene fra sommerens fotball-VM. Et mesterskap som ifølge Philips (en av markedets største produsenter av mottakerbokser) "kom minst et halvår for tidlig", den magre tilgangen på MPEG4-brikker tatt i betraktning.

Nå er det rett nok mye som tyder på at produksjonskapasiteten av de etterspurte MPEG4-brikkene er økende, men det er så visst også etterspørselen.

Faktum er at stadig flere land og aktører er i ferd med å konvertere til MPEG4-komprimering, og selv svenskene, som ikke engang er ferdig med utrullingen av sine MPEG2-bokser (en eldre standard), innrømmer at en overgang til MPEG4 tvinger seg frem.

Vi tviler ikke når NTV Pluss hevder at boksprodusentene ser på Norge som et spennende marked, og gir tilsagn om problemfri levering. Men om NTV Pluss står først i køen når langt større aktører i det tyske, franske og engelske markedet legger inn sine bestillinger, er vi mer skeptiske til.

Kan bli dyrt

Når etterspørselen er større enn tilbudet, presses som kjent også prisene i været. Vi tror derfor det vil bli tøft for NTV Pluss å innfri den uttalte målsetningen om at prisen på billigste dekoder ikke skal overstige 1500 kroner i begynnelsen av 2008 når den gradvise slukkingen av det analoge bakkenettet starter, uten å ty til tunge subsidieringsordninger.

Det kan med andre ord bli kostbart å være først ut for kunder i Rogaland, Østfold, Oslo og Akershus, og kulturminister Trond Giskes utlovede champagne - til den første som tilbyr en mottaker til under 1000 kroner - vil trolig ikke bli sprettet med det første.

Åpent boksmarked

Vi er også spente på hvordan et åpent marked for dekoderbokser vil fungere. Det snakkes om at alle bokser må godkjennes, men noen godkjenningskriterier og minimumskrav er så langt ikke på plass. Hva med kvaliteten på signalene ut fra dekoderen? Hva slags lyd- og bildeutganger vil den måtte ha? Vil vi kun få nedskalerte HD-signaler? Hva med lyd i to og flere kanaler? Spørsmålene er mange, og svarene foreløpig få.

For ordens skyld: Vi er ikke i tvil om at valget av MPEG4- fremfor MPEG2-komprimering er både klokt og fremtidsrettet, ikke minst med hensyn til den begrensede båndbreddekapasiteten i det digitale bakkenettet. En kapasitet som først vil bli økt da de siste analoge senderne skrus av i 2009.

Bildekvalitet

Mange er med rette opptatt av bildekvaliteten, og flere enn oss er spente på hva vi har i vente. Foruten kvaliteten på komprimeringen, vil båndbredden bli avgjørende for bildekvaliteten på de digitale-TV-sendingene.

NTV Pluss anslår at det i første omgang blir 18-20 TV-kanaler tilgjengelige i det digitale bakkenettet. Teknisk sett består nettet av tre transpondere, eller kanalpakker, som hver har en kapasitet på cirka 22.5 Megabits per sekund (Mbps). Den totale kapasiteten blir på 67.5 Mbps.

De lærde strides om hvor mange kanaler som får eller bør få plass innenfor denne båndbredden. Skeptikerne frykter at dersom TV-kanalene komprimeres for hardt for å få plass til flere, vil kvaliteten på sendingene ikke yte rettferdighet til våre nye, digitale flat-TV-er.

Vi forventer oss en stor kvalitetsforskjell i bildene fra dagens analoge nett, til det digitale bakkenettet. God digital PAL-kvalitet, i klasse med hva vi er vant med fra DVD-spilleren, bør være målet. Men med for tungt komprimerte kanaler, kan denne forskjellen bli mindre enn håpet.

Neppe HDTV med det første

Den til å begynne med begrensede plassen i det digitale bakkenettet, kan også føre til at HDTV-tilbudet i praksis vil bli svært knapt. Ihvertfall frem til kapasiteten utvides med to nye kanalpakker etter analog slukking i 2009. HDTV-kanaler krever nemlig langt mer båndbredde enn standardoppløste sendinger.

Alt snakk om tilrettelegging for HDTV-sendinger blir dermed på mange måter først relevant når sendekapasiteten utvides med to nye signalpakker etter at den siste analoge senderen slukkes i 2009.

På den annen side er det rimelig å anta at utvalget av HDTV-innhold fra programprodusentene fortsatt vil være forholdsvis lite de neste par årene. NRK har for eksempel sagt at de ikke vil starte med HDTV-sendinger før det analoge bakkenettet er nede, og kapasiteten i det digitale nettet økes i fra 2009.

Konkurrenten Canal Digital snakker på sin side om å lansere en HDTV-pakke via satellitt allerede i løpet av vinteren. UPC går også svanger med HDTV-planer. Dette er tilbud mange eiere av HD-klare flat-TV-er sikkert vil finne interessant.

Flat-TV-ene som så mange nordmenn har investert i, er tross alt ment for et liv med gode digitale signaler, fortrinnsvis av HD-kvalitet.

For et digitalt bakkenett

Vi er i utgangspunktet positive til et digitalt bakkenett. Muligheten for implementering av nye tjenester, som for eksempel elektronisk programguide, er spennende, og økt konkurranse i digital-TV-markedet vil forhåpentligvis gi forbrukerne større mangfold, bedre bildekvalitet og lavere priser.

Men vi er skeptiske til noen deler av NTV og NTV Pluss sine planer. Er det realistisk å tro at man vil kunne dekke behovet for mottakerbokser fra sendestart, og hva med prisene for de første kundene? Og når de endelig kan ta inn den første digitale TV-sendingen, vil de da bli skuffet over bilder med for lav bildekvalitet?

Bare tiden vil vise, men vi håper de ansvarlige for utbyggingen tar disse problemstillingene alvorlig.