En 29 år gammel svensk mann fikk i fjor 80 dagsbøter for å ha spredt en spillefilm på Internett. Denne uken ble han frikjent i den høyere rettsinstansen Hovretten, ifølge Dagens IT.
Strengere krav til bevis
Grunnen til at 29-åringen ble frikjent, er at Hovretten mente at bevisene mot mannen var for svake.
Retten klarer ikke å finne gode nok bevis for tidspunktet filmen ble distribuert på, og heller ikke for at den opprinnelig kom fra 29-åringens datamaskin.
Doktorgradstipendiat Georg Philip Krog ved Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo mener dommen illustrerer hvor komplekse og mangeartede bevisproblemene er i slike saker.
Vanskelig
- Elektroniske bevis som lokaliseringsdata og trafikkdata har en annen karakter enn fysiske bevis og vitner, sier Krog.
- Elektroniske spor kan originere fra, spres og ende på forskjellige steder til ulike tider, varigheter og formater. Bevisene kan være gjenstand for manipulering, og er ofte spredt på ulike territorier, forklarer han.
Mange brukere benytter seg også av ulike typer av anonymiseringstjenester for å unngå å bli identifisert.
- Denne dommen viser tydelig vanskelighetene med å sannsynliggjøre i tilstrekkelig grad hvem, som fra hvilket sted og til hvilken tid, har utført en handling, mener Krog.
Europarådets rettesnor
Europarådet har vedtatt en konvensjon som har til hensikt å fungere som en rettesnor i kampen mot datakriminalitet.
- Denne konvensjonen vil i tiden fremover vil bli et viktig redskap for å bekjempe datakriminalitet, mener Krog.
Ifølge politiadvokat Erik Mostue ved Datakrimavdelingen har Norge forlengst undertegnet konvensjonen, ratifiserte den i år, og alle nødvendige endringer i norsk lovgivning skal være gjennomført og trådt i kraft.
Moestue understreker imidlertid at det ikke foreligger noen retningslinjer for bevissikring i norske fildelingssaker.
Fri bevisførsel
- I Norge har vi fri bevisførsel og bevisvurdering. Hvilke etterforskningsskritt som iverksettes blir avgjort i hver enkelt sak, også når det gjelder behovet for bruk av tvangsmidler, forklarer Moestue.
Moestue og Krog er skjønt enige om at en eventuell domfellelse av en fildeler forutsetter at det ikke er tvil om straffeskylden.
- I norsk rett kan domstolen kun straffedømme siktede når det ikke er rimelig tvil om at siktede er skyldig, sier Krog, og får støtte fra politiadvokat Moestue.
- Påtalemyndigheten har bevisbyrden for tiltaltes skyld, og enhver rimelig tvil kommer tiltalte til gode, sier han.
Ikke helt fritt frem
Foreløpig er det altså vanskelig å bevise fildelernes skyld bare ved å overvåke datatrafikken.
- Fildelerne blir smartere og smartere, og det blir stadig vanskeligere å oppdage dem. En husransakelse med beslag av datautstyr er det sikreste beviset, forklarer Krog.
- I sivile saker har man ikke anledning til å gå inn i et hus for å sikre bevis. Jeg vil derfor tro at vi vil se en økning i antallet straffesaker fordi saksøker trenger politiets myndighet til å sikre beviser.
Kommentarer