Fritt kanalvalg satt på vent

- Bestillingsverk fra regjeringen

Etter flere utsettelser offentligjorde i dag Medietilsynet sin utredning om muligheten for et fritt kanalvalg.

I rapporten konkluderes det med at det ikke er grunnlag for en generell regulering som pålegger distributørene å tilby fjernsynskanalene enkeltvis.

En slikt pålegg kan gi høyere priser, og få negative konsekvenser for mediemangfoldet, skriver Medietilsynet, som likevel hevder at de slutter seg til synspunktet om at enkeltabonnenter ikke skal behøve å betale for fjernsynskanaler de ikke ønsker.

Navarsete står på sitt

Skuffende

Vi synes mildt sagt det er både merkelig og ikke minst skuffende at Medietilsynet åpenbart utelukkende har kjøpt bransjens og kanaltilbyderens argumenter, og ikke tatt til etterretning våre erfaringer som viser at forbrukerne ønsker et fritt kanalvalg, sier rådgiver i Forbrukerrådet, Hans Marius Graasvold.

- Og hva med den digital merverdien det har vært snakket så mye om i forbindelse med overgangen til et digitalt TV-marked? Et fritt kanalvalg må da være en slik merverdi, spør Graasvold retorisk.

Medietilsynets frykt for høyere priser har han heller ikke mye til overs for.

- Slik markedet fungerer i dag, er det sikkert riktig at det vil være uforholdmessig dyrt å shoppe enkeltkanaler, men på sikt tror vi konkurransen kanaltilbyderne i mellom vil gi lavere priser, sier Graasvold.

Graasvold mener dessuten at Medietilsynet har altfor stor tiltro til at markedet selv skal ordne opp, og på eget initiativ tilby fjernsynskanalene enkeltvis dersom etterspørselen i markedet er stor nok.

- Det finnes mange eksempler på at press og etterspørsel fra forbrukerne alene ikke er nok til å forandre et markedet, og at det må regulatoriske grep til for å få gjort endringer, argumenterer Graasvold, og viser blant annet til bokbransjen.

Neglisjerer forbrukerne

Graasvold reagerer også på at Medietilsynet argumenterer med at et pålegg om fritt kanalvalg medfører behov for nødvendige investeringer i tekniske og administrative løsninger, og at dagens system med kanalpakker er den mest tjenelige forretningsmodellen som sikrer de kommersielle kringkasterne og distributørene forutsigbarhet i inntjeningen.

- Her har åpenbart ikke forbrukernes behov og ønsker stått i sentrum, sier Graasvold, og håper politikerne velger å se bort fra Medietilsynets utredning og lar hensynet til forbrukerne veie tyngst, selv om han innrømmer at det nok skal mye til for at så skal skje.

- Det er i det minste viktig at det blir gitt forsikringer om at markedet vil bli fulgt nøye, og at man etablerer et ris bak speilet som kan benyttes om tilbudet ikke retter seg etter etterspørselen. Et beredskapsperspektiv vi føler Medietilsynet overhodet ikke har tatt hensyn til i sin rapport, sier Graasvold.

Et stort inngrep

I en kommentar til Forbrukerrådets reaksjon, sier seniorrådgiver i Medietilsynet Dag Løvdal, at det er viktig å huske på at ikke hele det norske TV-markedet er fulldigitalisert før om et par, tre år, og at et teknologi- og plattformnøytralt regulatorisk pålegg om individuelt abonnentvalg vil være en alvorlig inngripen.

Han vil være med på at Medietilsynet har tatt ensidig hensyn til bransjen.

- Med den beinharde konkurransen som råder i dagens digital-TV markedet, føler vi oss trygge på at tilbyderne vil tilby fjernsynskanaler enkeltvis dersom det er tilstrekkelig etterspørsel i markedet etter en slik tjeneste, sier Løvdal, som også viser til at få om ingen andre TV-markeder rundt om i verden praktiserer fritt kanalvalg.

Les også:

- Bestillingsverk fra regjeringen