– Forsøket med å reklamefinansiere Store Norske på nettet er en fiasko, fastslo Gyldendals konsernsjef Geir Mork, da han presenterte fjorårstallene for forlaget før helgen. Aschehoug eier Kunnskapsforlaget sammen med Gyldendal, forlaget som gir ut Store Norske. Tidligere har de bedt Kulturdepartementet om 35 millioner over fem år for å kunne overleve, men nå åpner Mork for å gi bort forlaget til en stiftelse.

Samtidig som Store Norske Leksikon sliter, er konkurrenten Wikipedia en raskt voksende nettsuksess. Sist søndag var Wikipedia det tiende mest besøkte nettstedet i Norge, mens Store Norske Leksikon lå på 323. plass.

Dårlig respons

– Store Norske er blitt et papirleksikon på nett, et nettsted uten aktivitet. Jeg ønsker sterkt at Store Norske skal overleve. Men jeg tror ikke det skjer, sier historiker og IT-ansatt Erlend Bjørtvedt (41).

Han driver på fritiden med oppdatering av både Store Norske Leksikon og Wikipedia. I mars i fjor ble han hyret som fagansvarlig, da Store Norske startet som gratis leksikon der de ber leserne bidra frivillig med oppdatering.

– Jeg har aldri opplevd at noen frivillige har meldt seg for å oppdatere mine ansvarsområder, forteller han.

Fra og med i år får ikke Bjørtvedt lenger betalt som fagansvarlig, i og med at leksikonet er i økonomisk krise. Bjørtvedt fortsetter gjerne gratis som ansvarlig for sine tre områder, men syns det er frustrerende.

– Leksikonet skyver fra seg oss frivillige. Et eksempel er at jeg i juni gjorde tre forandringer som redaksjonen var fagansvarlig for. Etter syv måneder har jeg ikke fått svar på to av dem. På Wikipedia er endringer synlige med en gang, og det tar kort tid før feil blir lest og rettet opp, sier Erlend Bjørtvedt. Han mener det er noe alvorlig galt med selve strukturen i Kunnskapsforlagets leksikon.

–35 mill. ikke nok

– 35 millioner vil ikke være nok til å redde Store Norske med den modellen de har i dag. Det vil trenges langt flere medarbeidere, i og med at det frivillige arbeidet ikke fungerer. Leksikonet bør få en bedre forretningsmodell hvis de skal få penger fra det offentlige.

Et av de viktigste ankepunktene mot Wikipedia er at man ikke kan stole på informasjonen.

– Vi vet ikke om det som står der er riktig, og vi vet ikke hvem som har levert råstoffet, sa utgiveren av Store Norske, Kristenn Einarsson til Aftenposten i forrige uke. Bjørtvedt mener dette er feil.

Myte

– Det er en myte at du kan skrive hva du vil på Wikipedia. Det er kvalitetskontroll begge steder. I Store Norske ber de om penger som tilsvarer ti stillinger, i norsk Wikipedia er det 650 månedlige skribenter og drøyt to hundre svært aktive bidragsytere og kontrollører som vurderer endringer. Leseren må vise kildekritikk begge steder, man må ikke overvurdere faglighet. I Store Norske er artiklene skrevet av bare én person med ett syn, det kan være en svakhet. Wikipedias oppdatering fra flere personer er en styrke.

Erlend Bjørtvedt mener at man på en eller annen måte må bevare den unike kunnskapsbasen.

Forsvinner

– Store Norske Leksikon er allerede i ferd med å bli utdatert samtidig som Wikipedia øker veldig raskt. Wikipedia øker med 40000 artikler i året og har i dag 245000 artikler, Store Norske 200000.

– Hvordan kan man redde Store Norske?

– Det må Kunnskapsforlaget svare på selv. Da Wikipedia-gründeren Jimmy Wales var i Norge før jul, foreslo han at basen kunne legges ut på Wikipedia eventuelt, for at den skal bli bevart og oppdatert. Et godt bidrag ville være om staten friga grunnlagsdata og bilder.