Gammeldags enveiskanal for NRK og TV2

N ORGES TELEVISJON, SOM EIES AV NRK OG TV2,leverte den 1. oktober sin søknad om konsesjon for bygging av et digitalt bakkenett for fjernsyn. Om dette kostbare og risikable prosjektet vil lykkes eller bli et økonomisk mareritt for eierne, kan vanskelig vurderes i dag. Prosjektet bør ikke gjennomføres, men av andre grunner enn de bedriftsøkonomiske.I dag mottar ca. 30 prosent av befolkningen fjernsyn via det analoge bakkenettet. Resten har kabel-TV (40 prosent) eller satellitt (30 prosent). Før Norges Televisjon (NTV) kan begynne å tilby digitale signaler - etter planen fra 2004 til nettet er ferdig utbygd i 2006 - vil enda flere ha koblet seg til kabel eller kjøpt parabolantenne. Resten må bli NTV-kunder for å unngå skrekkscenariet svart skjerm, og de vil motta NRK1, NRK 2, TV2 og en kanal til (hvilken dette blir, er ennå ikke bestemt). For dette må de betale 500 kroner pr. år til NTV.Er dette virkelig alt? Ja, omtrent. I konsesjonssøknaden er alle vyer om digital-TV tonet kraftig ned. NTV vil ikke engang legge inn en "returkanal", som gir mulighet for seerne til å kommunisere med TV-kanalen, i sin løsning. Det eneste seerne kan glede seg til i tillegg, er forbedret tekst-TV. Senere vil NTV tilby noen flere kanaler som betal-TV, men disse må naturligvis seerne betale ekstra for. Her skal publikum også være klar over at ikke alle vil få tilbud om betal-kanalene. I søknaden skriver NTV at beslutningen om hvilke deler av landet som får det ekstra betal-tilbudet, vil bli tatt på kommersielt grunnlag.Dersom NTVs søknad var blitt skrevet for ti år siden, hadde den virket spennende og fremsynt. I 1992 fikk vi TV2, som var den store mediebegivenheten i første halvdel av 90-tallet. Men noe har skjedd siden da, som NTV ikke har fått med seg. Det er helt typisk at selskapet skriver dette i søknaden: "Tilgang til Internett og e-post, samt filmer og andre tilbud om løssalgs-TV, er mulig i løpet av tre til fem år."Internett tok av i kommersiell sammenheng med oppfinnelsen av de første nettleserprogrammene for åtte-ni år siden. I dag er bruk av Internett en selvsagt del av hverdagen for det store flertall i den norske befolkning. En grunn til at det er slik, er at Norge på 90-tallet var langt fremme i å utvikle nettets infrastruktur og innhold, men i dag er vi i ferd med å sakke kraftig akterut. At NTV ble invitert til å søke om konsesjon til et digitalt bakkenett, er et symptom på politikernes totale handlingslammelse i dagens sentrale kommunikasjonspolitiske spørsmål: utbygging av bredbånd.For samtidig som NTV vil bruke milliarder på å bygge et nett som grunnleggende sett bare gir en videreføring av fjernsynets enveiskommunikasjon, har bredbåndsutbyggingen utviklet seg til en parodi. Skiftende regjeringer har de siste årene alle gått inn for at markedet skal sørge for bredbåndstilbudet. Denne linjen videreføres av Bondevik-regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2003, der bevilgningene til bredbåndstiltak til og med er redusert noe i forhold til 2002-budsjettet.Denne fullstendig feilslåtte politikken kan bare forklares ved at en ureflektert tro på markedet har satt seg igjennom som det dominerende tankesett. Beslutningen om å la markedet rå ble trolig bare befestet av at politikerne på slutten av 90-tallet kunne se milliardene fly inn i IT- og telekombransjens bobleselskaper. Men boblene sprakk for over to år siden og investeringslysten er forduftet.Enkelte skeptikere ytret tidlig frykt for at distriktene ikke vil få et godt nok bredbåndstilbud av markedet. Dette er imidlertid galt. Selv ikke i byene er tilbudet godt i dag. I Norges største byer er det hele bydeler som ikke engang blir tilbudt forløperen til ordentlig bredbånd, ADSL. Distriktene har ingen plass i noe bredbåndsfirmas forretningsmodell.
D ENNE SØRGELIGE SITUASJONEN KALLER PÅstore og offensive politiske grep. Én mulig tilnærming foreslås av konsulentselskapene Nexia og Preview i en nylig offentliggjort rapport utarbeidet for IKT-Norge. Blant forslagene er at staten bør gå inn med investeringsstøtte til bygging av aksessnett, de statlig eide nettselskapene bør samles i BaneTele for å etablere et alternativt nett til Telenors og slik sørge for nødvendig konkurranse, og NTVs planlagte bakkenett erstattes av forsert utbygging av bredbåndsnett.Det Nexia og Preview går inn for, er, vel å merke, et bredbåndsnett med kapasitet nok til å dekke TV- og videooverføring i full kvalitet (5 Mbit/s og oppover). Definisjoner av bredbånd varierer, noe som har en tendens til å forvirre debatten. Skal NRKs og TV2s behov for distribusjon ivaretas, må kapasiteten være høy nok, og i et slikt bredbåndsnett har fjernsynsinnholdet fra våre nasjonale TV-kanaler naturligvis en sentral og viktig plass. Men i motsetning til med NTVs bakkenett stopper ikke historien der.
E T BREDBÅNDSNETT MED STOR KAPASITET er tjenestenøytralt. Istedenfor en fremtidig underholdningskanal burde politikerne begynne å se bredbåndstilknytning som et gode på linje med vann og strøm. Internett som vi kjenner det i dag med e-post og world wide web, er her bare én type tjeneste. Kontakt med myndigheter, utdannelses- og helsevesen en annen. Fjernsynssendinger fra NRK og TV2 en tredje. Rent kommersielle tilbud som valg av filmer fra en meny (video on demand) en fjerde.Eksempler på virkeliggjøring av slike idéer finnes i dag. I Kristiansand er alle skolene i kommunen knyttet til et bredbåndsnett med stor kapasitet, og har umiddelbar tilgang til et digitalt bibliotek av filmer til undervisningsformål. I Stavanger kan det lokale energiselskapet Lyses bredbåndskunder se fjernsyn i topp kvalitet over nettet.
D ET SOM TRENGS ER POLITISK VILJEtil å se bredbåndsutbygging som den infrastrukturutfordringen det er. Bare slik kan de ulike lokale nettene og initiativene knyttes sammen. Den totale samfunnsgevinsten - for utdannelsesvesen, næringsliv og borgere - av et i internasjonal sammenheng topp bredbåndsnett kan neppe overvurderes.Mye av bakgrunnen for NTVs bakkenettplaner er frykten for å bli for avhengig av kabel- og satellittaktørene. Mens NRK i sin monopolepoke sto for nesten hele distribusjonen selv med det analoge bakkenettet, er det Telenor, Viasat og UPC som dominerer dagens TV-distribusjon over kabel og satellitt. Med NTV vil NRK og TV2 gi de andre TV-distributørene konkurranse og unngå å bli skviset av dem. Dette er en forståelig strategi, men ingen unnskyldning for å velge en teknologisk og samfunnsmessig dårligere løsning.Kombinasjonen av NTVs bakkenett og en fortsatt manglende politisk bevissthet rundt bredbåndsutbygging vil garantere i hvert fall visse "interaktive" tilbud for hundretusener av nordmenn. Det er liten grunn til å tro at NRK og TV2 vil ta fra seerne muligheten til å chatte seg blakke via tekstmeldinger fra mobiltelefon til 10 kroner stykket, og til å ringe inn og stemme over Oddvar Stenstrøms Holmgang-temaer. Men bør vi være fornøyd med det?