Om du aldri har hørt om Wikipedia, er du ikke alene. Folkene ved leksikografisk institutt ved Universitetet i Oslo hadde ikke hørt om verdens største leksikon før Aftenposten ringte. Det vil fort forandre seg. På fire år har dette dugnadsprosjektet vokst fra et lite hobbyprosjekt til å bli verdens aller største leksikon. Prosjektet har i år fått flere priser, blant annet den høythengende britiske Webby Award.Det prestisjetunge Encyclopedia Britannica inneholder 120 000 artikler på engelsk. Wikipedia.com har nettopp passert en million artikler på 100 språk. 350 000 av dem er på engelsk, nesten tre ganger så mye som konkurrenten du må betale for. Mens antall oppslagsord i Britannica er stabilt fordi lønnskostnadene er store, eksploderer Wikipedia ved hjelp av dugnadsinnsats. 25 000 rettelser og utbedringer legges nå inn hver eneste dag, himmelhøyt over hva en kommersiell leksikonredaksjon kan klare. I tillegg kommer 2500 helt nye artikler hver eneste dag. Sannsynligvis vil størrelsen på leksikonet være fordoblet innen mars neste år. Målet er på lang sikt å skape en felles, gratis ressurs med all menneskelig faktakunnskap.

Skrives av leserne

Det spesielle med Wikipedia er at verket skrives av leserne selv. Når du slår opp på en artikkel, kan du selv gå inn og rette på eventuelle feil eller legge til manglende informasjon. Et klikk er nok til å kunne gå inn og redigere artikkelen. Universitetslektoren og den norske nettpionéren Gisle Hannemyr er blant de flittige brukerne og bidragsyterne.- Jeg er forbauset over hvor godt dette fungerer. Jeg skjønner ikke helt hvordan det er mulig. Wikipedia går ofte lenger og dypere inn i materien enn Britannica, sier Hannemyr. Han synes kvaliteten på Wikipedias artikler er bra nok til at han refererer til dem i sine vitenskapelige artikler.- Britannica går dypere på historisk materiale foreløpig, men om du skal ha oppdatert informasjon om moderne fenomener og teknologi, er Wikipedia den beste ressursen jeg har sett, sier han.

Vaktmestre mot vandaler

For leseren er det fristende å gå inn og rette opp små og store feil. Aftenposten har selv lagt inn en rekke rettelser på artikler vi fant feil i. Noen ble stående, mens andre blir fjernet igjen. Et stort antall frivillige vaktmestre deltar i arbeidet med å luke vekk dårlige redigeringer. Brukere som vandaliserer kan lett spores opp og sperres, fordi systemet følger med på adressene deres. Straffen er gjerne utestenging i en periode. En av dem som rettet våre rettelser blir omtalt av vaktmestrene som en kverulant ute av kontroll. Han har tidligere vært utestengt fra nettstedet.Den amerikanske forskeren Alex Havalais satte inn 13 feil i Wikipedia for å teste systemet, og alle sammen ble fjernet i løpet av få timer. En annen tester, som satte inn feil som var vanskeligere å oppdage, ble ikke rettet.Universitetsbibliotekar Even Flood er også positivt overrasket over kvaliteten på Wikipedia til nå.- Det store spørsmålet er om de også i fremtiden klarer å holde alle gærningene ute. Det var dette som i sin tid ødela for nyhetsgruppene på Internett. Det ble så mange gærninger at fornuftige folk ikke lenger fant grunn til å bruke tid på dem, sier han.Wikipedia eies av en ideell stiftelse i California som kontrolleres av amerikaneren Jimmy Wales. Det hele startet som et forsøk på å få akademikere til å skape en prestisjetung og gjennomkontrollert, faglig redaksjonell leksikonbase. Også den skulle være basert på dugnadsinnsats. Men fordi den faglige kontrollen tok for lang tid, prøvde man seg i stedet med en motsatt og helt åpen modell: Wikipedia. Resultatet ble et leksikon som er en slags kontinuerlig kladd. Den blir hele tiden utbedret og kvalitetssjekket, men blir aldri helt ferdig.