Ingen zappeboks

For å ta inn tv-sendinger fra det digitale bakkenettet må man ha en mottakerboks. Til nå har det bare vært en boks tilgjengelig, og Grundig har vært leverandør. Nå kommer boks nummer to fra Sagem.

Vi ble invitert på en aldri så liten prøvetur av den nye Sagem-mottakeren i RiksTVs lokaler. Som Grundigs mottaker er også Sagem ITD91 HD Riks såre enkel å sette opp. Og det er selvsagt vel og bra.

Det er når vi blar oss gjennom kanalene, eller zapper, at den gryende godfølelsen får seg en brutal smekk over fingrene. For hva skjer? Jo, kanalskiftene tar en liten evighet. Grundigs boks er også treg, men Sagems mottaker oppleves ennå tregere.

To - tre, og i noen tilfeller nesten fire sekunder tar det, litt avhengig av hvilken kanal og hva slags innhold som vises. Og to, tre sekunder føles som et hav av tid for en som til stadighet er vant til å zappe seg gjennom kanalmenyen for å finne noe å hvile øynene på.

Et minutt

Det betyr at det kan ta deg et minutt å bla deg gjennom alle de 18 kanalene i RiksPakken. En zappetid som vil øke når nye kanaler som Åpen kanal og Lokal-TV legges til programpakken. Det er rett og slett ikke godt nok i 2007.

Selv ikke da Pat Sharp og Sky-TV entret stua gjennom kabelnettet på slutten av åttitallet gikk det så tregt. Og for de av RiksTVs kunder som er vant med analoge signaler rett inn i TV-ens tuner med påfølgende lynkjappe kanalskift, må overgangen til det digitale bakkenettet og en digital mottakerboks fortone seg som alt annet enn en digital merverdi.

Teknologiske begrensinger

Hvorfor går kanalskiftene så tregt? I følge Per Torp, direktør for sluttbrukerutstyr i Riks-TV, skyldes dette først og fremst to faktorer:

- En ting er den tiden selve mottakerboksen bruker på å behandle og videresende siganlene, en tid som kan varierer fra mottaker til mottaker. Men vi snakker også om et påslag i tid på fra 0 til 1.5 sekunder avhengig av når mottakerboksen mottar programinformasjonen slik den sendes i det digitale bakkenettet, forklarer Torp.

Torp forteller at man kunne ha redusert zappetiden ved å endre på signalpakkene (GOP-strukturen), men at dette ville ha gått på bekostning av bildekvaliteten.

- Vi har i første omgang ønsket en best mulig bildekvalitet, for å så å finne en velfungerende kompromiss mellom bildekvalitet og zappetid innenfor den begrensede båndbredden vi har i det digitale bakkenettet, sier Torp

Strukturen på signalpakkene og zappetiden vil også variere med innhold. Torp forklarer at sendinger som inneholder mye bevegelser, for eksempel fotballkamper, kodes med mer og hyppigere informasjon enn for eksempel en nyhetskanal som viser statiske nyhetsopplesere.

Det betyr at det vil gå kjappere å zappe til en kanal som viser fotballkamp. - Dette er noe vi har tatt høyde for når vi har lagt kanalene slik vi har gjort, forteller Torp.

Vil bli bedre

Torp vil ikke være med på at bakkenettet ikke er en plattform for zappere, og understreker at zappetiden vil kunne kortes ned. Ikke minst vil introduksjonen av såkalte "doble dekodere" som kan dekode to kanaler parallelt får ned zappetiden betraktelig, da den neste kanalen allerede ligger klar og ferdigdekodet.

Eller man kan velge å la en dekoder brukes til å dekode kanalen du ser på, mens den andre sørge for å fôre DVD-opptakeren med en annen.

Slike dekodere er lansert, men foreløpig ikke tilgjengelige for boksprodusentene, og Torp regner med at det cirka et år fra boksprodusentene få tilgang på den nye chipen til vi vil få se mottakere på markedet.

Det skal med andre ord holde hardt om vi skal få se slike produkter i butikkhyllene før siste rest det analoge bakkenettet slukkes i slutten av 2009.

Torp presiserer at også andre plattformer har visse forsinkelser, og nevner spesielt satellittsendte TV-sendinger. Og ja, parabolzapping går litt tregere enn kabel-TV, men vi snakker likevel om betydelig raskere zappetider enn vi har opplevd med Grundigs, og spesielt Sagems mottaker i det digitale bakkenettet.

Noe av forklaringen til de lange zappetidene i det digitale bakkenettet kan til en viss grad også tilskrives bruken av MPEG4-komprimering (AVC/ H.264), mener Torp, og viser til at dette er enn forholdsvis nye kompresjons sammenlignet med MPEG2 som brukes i de fleste parabol- og kabelnett.

Selve boksen

Sagem ITD91 HD Riks er navnet på den andre mottakerboksen godkjent av RiksTV for bruk i det digitale bakkenettet. En mottaker som tar mål av seg til å ta opp konkurransen med Grundig DTR 8720 som siden sendestart 1. september har rådet dekodergrunnen alene.

Prisen blir anslagsvis den samme, det vil si cirka 1500 kroner uten subsidier.

Ved første øyekast er det først og fremst designet med den avrundede fronten som skiller Sagem fra Grundigs boks.

En titt på baksiden avslører at Sagem har vært en aning mer spandable når det kommer til antallet videoutganger. Her er blant annet komponentutgang og to scartkontakter for tilkobling av for eksempel DVD-opptaker. HDMI-utgang med mulighet for oppskalering av standardoppløst videomateriale (SD) til HD-kvalitet er selvsagt også på plass.

For de med gamle TV-er som kun er utstyrt med en RF-inngang(antenneutgang), er det verdt å merke seg at eller ikke Sagem har valgt å utstyre med en operativ RF-utgang i den forstand at du må kjøpe deg en separat RF-modulator for å få bilde.

Av lydutganger er Sagem-mottakeren oppsatt med en vanlig analog stereoutgang, pluss en optisk digitalutgang.

Ikke Supertekst-tv

Noen støtte for Supertekst-tv (MHP), eller tekst-tv som minner mer om internettsider enn vanlig tekst-tv, har Sagem ikke. Merkelig synes vi, den tid NRK satser på dette, og det ikke vil være mulig å programvareoppdatere mottakerne for super-tekst-tv.

- Både Sagem og Grundig er hva vi kaller basismottakere, hvor man som navnet antyder får en mottaker med basisfunksjoner. Senere i år, vil vi eksempelvis introdusere en boks med innebygd harddisk og opptaksfunksjon, en såkalt PVR-boks fra Sagem (Personal Video recorder), forteller Torp.