- Vi bygger nå ut først og fremst for å sikre kapasitet, slik at alle de 150.000 kundene vi har på Mobilt bredbånd skal være sikret en tilfredsstillende brukeropplevelse, sa sjefen for Telenor Norge Ragnar Kårhus på et pressemøte i Oslo torsdag.
Telenor kan nå tilby 3,5G, såkalt "Turbo-3G" i hele sitt 3G-nett, men bare på en teoretisk maksimal hastighet på 3,6 Mbit/s, i praksis rundt 1,5 Mbit/s.
Dekningen gjelder alle tettsteder med 200 innbyggere eller flere. Den dekker 430 norske kommuner og 956 byer eller tettsteder har nå 3,5G fra Telenor.
Neste steg, 7,2 Mbit/s, vil etter all sannsynlighet komme i 2009, uten at de vil bekrefte det nå.
Det store steget i utviklingen mot et langt kjappere, og mobilt virkelig bredbåndsnett er 4G, og da høyst sannsynlig ved hjelp av teknologien LTE (Long Term Evolution). Det ligger, slik det ser ut nå, flere år frem i tid.
Voldsom vekst
Telenor har gått fra å ha knappe 50.000 kunder på det de kaller Mobilt bredbånd og Turbo-3G, kjært barn har mange navn, til vel 150.000 nå i desember.
Det teleselskapene ynder å kalle mobilt bredbånd, er langt i fra det de fleste av oss er vant med som bredbånd på jobben eller i hjemmet.
Videreutviklingen av datatjenestene på 3G, kalles 3,5G eller HSDPAog bygger på en programvare oppgradering av basestasjoner, sentraler og de mobile enhetene i form av mobiltelefoner og rene datamodem (USB).
Teknologien skal i teorien kunne gi hastigheter opp til 3,6 Mbit/s, men i praksis får man sjelden eller aldri mer enn 1,8 Mbit/s, og i snitt bare i underkant av 1 Mbit/s.
Både Netcom og Telenor tester allerede en dobling av den teoretiske hastigheten, på 7,2 Mbit/s. Mobilselskapet 3 i Sverige har allerede tatt den i bruk, og opplevd nedlastingshastighet i de store byene der er målt opp i 4,5 Mbit/s.
Netcom sier de vil lansere 7,2 allerede neste år. Telenor vil altså ikke gi noen dato foreløpig.
Krever kapasitet
- Mobilt bredbånd er utvilsomt en suksess, men det krever god kapasitet i nettet. Denne tjenesten er en delt ressurs i den forstand at man oppnår bare de høyeste hastighetene om man er nær basestasjonen og omtrent er alene, forklarer dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen.
Telenor har derfor søkt om, fått tillatelse til og jobber nå konkret med å omdefinere frekvenser fra det opprinnelige GSM-nettet, på rundt 900 MHz , til 3G og mobilt bredbånd.
Telenor har allerede lagt ned mye ressurser på å øke kapasiteten i de områdene der det viser seg at de har mange aktive kunder. Dette gjelder sentrum av de store byene, så vel som populære feriesteder, både sommers og vinter.
Telenors brukerundersøkelser viser at deres mobile datatjenester faktisk benyttes aller mest mens folk er hjemme, dernest på hytta eller på reise. Tjenestene brukes aller mest til nettbank, e-post- og nyhetslesing.
Ericsson er klare
Fredag presenterte nettverks- og infrastrukturleverandøren, Ericsson, hvor langt de har kommet med fremtidens mobile dataløsninger.
Neste generasjons mobile bredbånd eller 4G eller LTE bygger i prinsippet på samme radioteknologi som 3G, men her har man klart å kutte ut noen av begrensningene.
Blant annet tidsstyres datapakkene som sendes, slik at man i et lite millisekund av gangen er alene om kapasiteten.
- Dessuten brukes en flerantenneteknologi som gjør at man kan sende mer data samtidig og parallelt, forklarer spesialist på mobilt bredbånd i Ericsson, Stian Solberg.
Han forteller videre at selv om den nye teknologien er mer frekvenseffektiv enn dagens, vil den store kapasiteten, og dermed den antatt økte bruken kreve at man setter av flere frekvenser til dette formål i fremtiden.
Det har allerede vært budrunder i regi av Post- og teletilsynet her til lands for å sette av frekvenser i båndet rundt 2500-2700 MHz, der blant andre både Netcom og Telenor allerede har sikret seg kanaler.
Dette frekvensbåndet er imidlertid ikke veldig godt egnet for dekning av større landområder i vårt vidstrakte land. Jo lavere frekvens, jo lengre når nemlig radiobølgene.
Derfor er det duket til knallhard kamp om frekvensområdet som bli ledig etter at de vanlige analoge TV-sendingene nå legges ned, også kalt "den digital dividenden".
Spesielt interessant her er frekvensene fra 790 til 862. Der vil kampen i all hovedsak stå mellom nettopp mobiloperatørene som ønsker å bygge skikkelig mobilt bredbånd (4G) og NTV/RiksTV som ønsker å benytte det for å utvide kanaltilbudet i det digitale bakkenettet.
4G om et-par år
Ericsson har vist frem en nærmest helt ferdig LTE-løsning, og prøvekjører systemet ved sitt anlegg i Sverige. Der har de målt opplevde hastigheter opp til 154 Mbit/s nedlasting og rundt 50 Mbit/s opp.
- Om et-par år vil dette være et kommersielt produkt som kan tilbys operatørene, lover Solberg i Ericsson.
Telenor er imidlertid ikke så interesserte i å snakke om LTE og 4G, foreløpig.
- Det er helt klart en interessant teknologi, men dette vil ikke bli aktuelt å se på før aller tidligst i 2010, sier Kårhus i Telenor.
Dekningsdirektør Amundsen i Telenor bekrefter også at det i første omgang kun vil være snakk om datatjenester i et eventuelt LTE-nett. Tale over et slikt nett vil sannsynligvis være snakk om mobil IP-telefoni.
Telia Sonera, som også eier den norske operatøren Netcom, har vært litt mer optimistiske og nærmest lovet LTE i 2010.
Netcoms norske direktør, August Bauman, er imidlertid litt mer forsiktig på vegne av det norske markedet.
En eventuell 4G-utbygging vil kreve store investeringer. Uansett teknologiutvikling og vilje fra operatørene til å satse på ny teknologi, hjelper finanskrisen vi nå opplever neppe på investeringstakten, får Aftenposten bekreftet fra de fleste av aktørene.
