På en buss sitter en dame og snakker høyt i mobiltelefonen sin, samtalen er åpenbart av privat karakter. Plutselig blir hun oppmerksom på at setene rundt henne er fulle av folk som naturligvis hører hvert ord. Hun legger hånden over telefonen og sier indignert til de ufrivillige lytterne: "altså, dette er en privat samtale". - Dette har med skikk og bruk å gjøre, sier Richard Ling, samfunnsforsker i Telenor. - Mange oppfører seg som om folk rundt dem ikke eksisterer. Ling har i flere år undersøkt nordmenns mobilvaner og ser at de har endret seg. Han mener at vi er blitt mer avslappet på når og hvor vi tar telefonen i bruk.

Et spørsmål om makt.

I NetComs brukerundersøkelse svarer 76,7 prosent at mobiltelefonen har gjort det lettere å holde kontakt med venner og familie, og 88 prosent er tilgjengelige på telefon stort sett hele tiden. Slikt blir det mange samtaler av, og noen av dem kommer på ubeleilige tidspunkter. Ifølge Ling er skillet mellom det private og offentlige rom blitt mindre tydelig. - Men det har med makt å gjøre også. Hvis jeg har et møte med sjefen min, er det ikke greit om min telefon ringer, langt mindre at jeg svarer på den. Sjefen, derimot, kan gjøre som han vil. Sånn sett sier mobilbruken noe om det maktforholdet vi føler er mellom oss og omgivelsene når vi ringer.

Bråk på banen.

- Vi oppfordrer gjerne til at folk begrenser seg både i volum, lengde og tema, sier Merete Agerbak-Jensen, informasjonssjef i Oslo Sporveier. Søsterbedriften til Sporveien, SL i Stockholm, har nå innført mobilfrie soner på T-bane, trikker, busser og pendlertog. Her er 15 - 30 prosent av plassene forbeholdt dem uten telefon. Agerbak-Jensen synes derimot at et forbud mot mobilsnakk på trikk og buss ville være dårlig service overfor passasjerene.- I 2006 ville det være gammeldags å legge slike restriksjoner, mobilen er tross alt et nyttig verktøy som alle har nå, mener hun. Europeiske undersøkelser viser at omtrent 65 prosent av de spurte mente at "mobilen forstyrrer andre mennesker". Det var imidlertid bare 60 prosent av dem som eide en telefon som var enige, mens 76 prosent av mobiltelefonløse var det.

Stille på toget.

Allerede på begynnelsen av 80-tallet satte NSB i gang et prøveprosjekt med noen vogner der det skulle være stille. - Dette var jo lenge før mobiltelefonene fikk den betydningen i hverdagen den har nå. Dette tilbudet er bare blitt mer og mer populært, forteller Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef i NSB. Av og til er det noen som ikke får med seg stillesonen og bruker litt mye stemme i vognen. Da har de andre reisende to valg: enten å gjøre konduktøren oppmerksom på problemet og la henne ordne opp eller å drive selvjustis. Et høflig "unnskyld, men kan du ta denne samtalen et annet sted" er absolutt lov, mener Lundeby.