Matt Drudge gjorde nettet berømt og beryktet som nyhetsmedium etter at han 17. januar 1997 kl 20.01 sendte ut historien om at president Bill Clinton hadde et forhold til den unge praktikanten Monica Lewinsky. Mens andre redaksjoner bare hvisket om ryktene som gikk, publiserte den unge republikaneren dem på nettstedet drudgereport.com.Det skjedde fra Matt Drudges ettromsleilighet i et av Hollywoods mindre glamorøse strøk - suksessen har nok fått ham til å erstatte den med noe mer standsmessig siden den gang - og var en praktisk illustrasjon på hans mediefilosofi: Den ennå unge mannen fra Maryland mener hvem som helst kan være journalist hvis man har en datamaskin, et modem og en telefonlinje. "Jeg kan ikke skrive på maskin eller stave, og min grammatikk er fryktelig," koketterer Drudge selv.

Forakt for etikk

Krav om etisk standard møtes med forakt. Hvem som helst bør fortelle hva som helst om hvem som helst, er ideen, og denne "informasjonen" kan offentliggjøres, er tankegangen hos mannen hvis motto er "journalistikk stinker".Matt Drudge driver et søppelnettsted som påkaller forakt hos bransjens seriøse aktører. Et amerikansk fagtidsskrift fant ut at av 32 artikler på hans Internett-side var 32 prosent usanne, 36 prosent tilnærmet sanne og 32 prosent tvilsomme. Når fenomenet likevel påkaller stor oppmerksomhet verden over, ligger noe av svaret i selvbiografien "Drudge Manifesto": "Jeg husker den natten (da Lewinsky-historien var ute). Det var den natten da portene ble blåst åpne. Nyhetene var ikke lenger kontrollert, og vil aldri bli det igjen. Alle kan alle steder fra dekke hva som helst. Og sende det ut til alle. Selv en nobody som meg."Og han fortsetter: "Internett vil redde nyhetsbransjen. Jeg ser for meg en fremtid med 300 millioner reportere der alle kan rapportere om hva det skal være." (Gjengitt i Klassekampens oversettelse.)Slik er det nok heldigvis ikke.Mens Drudge-rapportens påstander om John Kerry har ført til ny oppmerksomhet rundt nettets ufiltrerte spredning av rykter journalister i andre medier bruker å hviske hverandre på bar i sene og uforpliktende nattetimer, har den årlige offentliggjøring av det norske avisopplagets vekst og fall funnet sted. Papiravisene sliter, men et interessant trekk er at de samme papiravisenes nettutgaver opplever en eksplosjonsartet vekst. Undersøkelser av nordmenns medievaner understreker dette: For første gang sier et flertall av dem under 29 år at Internett er deres viktigste nyhetskilde.

Papirdød i 2020

Men i Norge er det de solide medienavnenes nettsteder som leder nettkampen. Norske lesere vil vite hvem som redigerer nyhetsbildet for dem, og slik blir det sammenfall mellom suksess på papir og nett. De "papirbaserte dagsavisene i den formen vi stort sett kjenner dem i dag, (vil) i det store og hele være borte i år 2020", spår en av Nettavisens gründere, Knut Ivar Skeid, i en kronikk i Klassekampen.Det er en spådom mange har kommet med før ham. For knappe ti år siden tidfestet Bill Gates papiravisenes undergang til rundt år 2000. Nettentusiastene har vanskelig for å ta inn over seg at "nye medier gjør ikke gamle medier overflødige, men endrer deres rolle", som Dagbladets John Olav Egeland formulerer det.I skyggen av Matt Drudge kan det være godt å ta med seg.