MMS-trafikken har tatt kraftig av siden Telenor lanserte mobilene i 2002 og NetCom fulgte etter i 2003. De to første kvartalene i år økte antall meldinger fra 1,4 millioner til 11 millioner. Og det er jentene som sørger for at det nye mobilbildesystemet er blitt en suksess.Eline Opheim (18) sto i prøverommet på Hennes & Mauritz i fuskepelsen hun hadde hatt lyst på i månedsvis. Men hun var veldig i tvil om hvorvidt hun skulle kjøpe den. Venninnen Emma Holager tok bilde av henne med kameraet på mobiltelefonen.- Jeg sendte bildet til fem venninner for å få vite hva de syntes, sier Opheim. Hun endte med ikke å kjøpe jakken - siden venninnene ikke likte den og den uansett ikke var så fin som hun hadde trodd.Mens gutter mellom 16 og 19 år sender en bildemelding (MMS) omtrent hver 14. dag, sender jenter i samme aldersgruppe en bildemelding hver annen eller tredje dag. Det viser tall fra en undersøkelse Telenor gjorde i juni i år.

Bygger fellesskap

- En forklaring på det kan være at jentene har adoptert MMS som en type beskjedformidling med en ekstra dimensjon, sier forsker Richard Ling i Telenor. Han tror jentene bruker mobiltelefonen på en annen måte enn guttene. De sender meldinger som ikke har noen praktisk funksjon, men som for eksempel skal bygge opp et gruppefellesskap. - Du kan nesten se det som en liten gave. "Jeg så denne solnedgangen og tenkte på deg", for eksempel. En SMS kan være det samme, uten noen spesiell hensikt utover det å gi hverandre sjansen til å huske hverandre og videreutvikle vennskap, sier Ling. - I tekstmeldinger sender jentene ofte omfattende meldinger og er mer nøyaktige med tegnsetting. Gutter sender veldig ofte ettordsmeldinger som "Ja", "Nei" og "OK", særlig i aldersgruppen sent i tenårene, sier Ling.Hans tall for MMS-bruk er landsdekkende, men han tror ikke det er noen signifikant forskjell mellom Oslo og resten av landet.Venninnene til Eline Opheim og Emma Holager har mobiltelefonen med seg i kantinen på Hartvig Nissens skole. Alle har kamera på telefonen. De tror at de sender to eller kanskje tre bildemeldinger i uken, med bilder av hverandre eller av gutter de har sett.

Spør ikke først

- Hvis det har skjedd noe, eller hvis man gjør noe morsomt, så får man liksom vist det mer hvis man sender MMS, sier Holager.- For eksempel en digg gutt, sier Opheim.Forsker Berit Skog ved NTNU undersøkte MMS-bruken hos 500 ungdommer i Trondheim i september i år. Hun har sett en annen side ved jentenes mobilbilder.- Mine tall viser at flere jenter enn gutter har tatt bilder uten at personene på bildet vet om det. Det kan være fordi jentene i større grad tør innrømme at de gjør det og fordi de sender flere MMS, sier Skog.Jentene på Hartvig Nissen nøler ikke med å innrømme at de tar bilder uten å spørre om lov.- Hvis du skal ta et bilde av en pen gutt, kan du ikke spørre først, forklarer Mitra Nejati og får fnisende støtte hos venninnene.Medelev Anders Park (18) er ikke med på MMS-moroa.- Hva skal jeg med det? Det er veldig sjelden jeg har behov for det. Til korte beskjeder bruker jeg tekstmelding, og hvis det er store ting, kan jeg ringe, sier han.MMS er en forkortelse for Multimedia Messaging Service og er en videreutvikling av tekstmeldingen. Den gjør det mulig å sende bilder, lyd og video sammen med tekst.
De aller fleste telefoner som er i salg har muligheten til å sende og motta MMS, og mange telefoner har innebygd kamera.
Både Telenor og NetCom tar vanligvis kr. 2,50 for å sende en MMS, men mobiloperatørene har drevet og driver intensive gratiskampanjer.