Norske barn er mest på farlige nettsteder

Lokker barn med app-reklame

T rygge på egne nettferdigheter

Stadig yngre på nett

Bruker barna som lokkemat

En ny internasjonal undersøkelse viser at norske barn har vært inne på langt flere potensielt farlige fora på nettet enn jevnaldrende i andre europeiske land.

Fire av ti norske barn i alderen 11-16 år svarer at de har vært inne på eller deltatt i sosiale nettfora med hatefulle ytringer mot blant annet minoritetsgrupper, og nettsteder som promoterer selvskading, farlig slanking, og endog selvmord.

Foreldre er livredde for at barna deres skal utsettes for noe farlig gjennom deres bruk av Internett, delvis med rette, men forskerne advarer mot nettangst og forbud.

- Vi må heller våre tidlig ute med å lære barna være sunt nettvett, sier stipendiat og forsker Elisabeth Staksrud ved Institutt for mediera og kommunikasjon ved UiO.

Hun er ansvarlig for den norske delen av en stor europeisk undersøkelse om barn og unges bruk av Internett.

- Må være tidlig ute

Staksrud mener vi må være tidlig ute med å lære barn og unge opp til sunn fornuft på nettet, gjerne allerede i barnehagealder.

- Barn i dag introduseres for nettet i svært ung alder, men det de fleste norske barna i undersøkelsen svarer er at de finner så lite innhold der som er laget for dem.

- I stedet havner de inn på ting som ikke er ment for dem, og utsettes for unødig risiko.

Stor undersøkelse

Undersøkelsen er hittil verdens største og mest omfattende kartlegging av sitt slag. Det er gjennomført over 50.000 inngående intervjuer av drøyt 25.000 barn i alderen 9 til 16 år og en av deres foreldre i 25 europeiske land.

Forskerne har gjennom dette materialet dannet seg et ganske detaljert bilde av barn og unges liv på nettet.

Norske barn mer skeptiske

Fordi en god del norske barn faktisk har vært på nett i mange år og har opparbeidet seg en viss erfaring, er de også mer skeptiske det innholdet de finner.

- De er tidlig på nett, men utsettes dermed også for en litt høyere risiko, men har også mindre fare for skade, sier Staksrud.

Les også:

Storstilt kampanje mot elektronisk mobbing

Skolen hjelper barn som ikke har PC

Vil styrke barns sikkerhet på Internett

Naive foreldre og PC-kyndige barn

Aldersforskjeller

Blant de spurte hadde 21 prosent, mellom 11 og 16 år, sett en eller annen form for skadelig innhold på nettet i form av hatefulle innlegg eller nettsteder om selvskading, selvmord eller bruk av narkotiske stoffer.

Her har man også funnet en markant aldersforskjell, som stiger fra 12 prosent blant de på 11-12 år, til hele 29 prosent blant dem på 15-16 år.

Norske barn er overrepresentert

Her er det også til dels store forskjeller mellom barn i de ulike landene.

I Norge og Tsjekkia svarer hele fire av ti barn at de har vært inne på slikt potensielt farlig brukergenerert innhold. Dette er dobbelt så mye som det europeiske gjennomsnittet på 21 prosent.

I Portugal, Frankrike og Belgia har færre enn en av seks vært borti slikt innhold.

Tøff debattkultur

- Vi setter ikke gode nok eksempler i den norske debattkulturen, mener Elisabeth Staksrud.

Hun mener mye av grunnen for at unge leser og endog bidrar med hatefulle ytringer på nettet kan være den ganske tøffe tonen mellom voksne debattanter på nettforumene til norske nettaviser og andre nettsteder.

- Ja, det er jo utrolig hva voksne mennesker kan få seg til å lire av seg, det er en dårlig modell å følge for barn og unge, sier Barneombud Reidar Hjermann til NRK om utviklingen i går.

Digital undreklasse

Staksrud frykter også utviklingen av en liten, men likefullt alvorlig, digital underklasse blant barn og unge.

- En del har ikke nettilgang hjemme, og begrenset slik tilgang på skolen.

- Dette blir et demokratisk problem på sikt, mener hun og viser til at ytringer, tilgang til informasjon og politisk deltagelse nå skjer mer og mer på nett.

Staksrud antar at andelen norske barn som ikke er på nett ligger på mellom 4 og 6 prosent. Det er flere grunner til dette, fysiske og psykiske vansker hos barna, familier som bor der det rett og slett ikke finnes nettilgang og økonomiske forhold.

- Digitale ferdigheter henger også sammen med familiens økonomiske profil, sier hun og mener det må være en oppgave for det offentlige å viske ut slike skiller.

Disse barna er også de som lettest kommer ut for situasjoner på nettet som de ikke klarer å håndtere.

- Nettopp fordi de er uerfarne, sier forskeren.

Mener nettansvaret ligger hos barna selv

Undersøkelsen setter også fokus på hvordan barn og unge kan og bør beskyttes mot eksponering av skadelig innhold på nettet generelt.

- Mye av ansvaret ligger hos barna selv, sier Staksrud

Hun mener barn i dag er på nett via mange andre steder, enn det foreldrene har kontroll på, som på skole, hos venner eller i andre situasjoner der andre voksne heller ikke er i nærheten. Ikke minst moderne smarttelefoner.

- I tillegg genereres flere risikositasjoner rett og slett av andre barn.

- Det er også barn som mobber, trakasserer eller legge ut farlige slankeråd på nettet.

Også et voksent ansvar

- Vi må ha mer og bedre fokus på praktiske verktøyene og de mentale sperrene barna trenger – for at risikoene de kommer opp i på nettet – ikke fører til skade, sier hun.

- Vi voksne har ansvar for å lære barna våre den moral og det ansvaret de selv må ta på nettet, sier Barneombud Hjermann.

De to er enige om at det imidlertid skorter en del på foreldre og andre voksnes evne til å få til å kunne gi slike råd og opplæring.

Barneombudet er enig i at mye av ansvaret ligger hos barna selv, men at det også er et voksent ansvar å sette seg inn i hva Internett virkelig handler om.

Må gjøres i stand til å ta ansvar

Staksrud mener skole og hjem ikke fult ut er i stand til å ta dette ansvaret.

- Det er litt illusorisk å tro at dette er problemer foreldre kan løse helt alene.

Hun mener både myndigheter og IKT-bransjen har flere muligheter til å bidra, som de ikke benytter.

- Blant annet ser vi at selvreguleringen i industrien ikke fungerer som den er ment, mener hun.