Programmeringsspråket som forandret verden

En datamaskin utfører det vi ber den om å utføre - vi gir datamaskinen instruksjoner. Disse instruksjonene plasseres i all hovedsak i datamaskinen gjennom bruk av et programmeringsspråk. I datamaskinens barndom var disse språkene enkle og utviklet med henblikk på at datamaskinen skulle være en regnemaskin. Professorene Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl skapte her et helt nytt nyttverktøy og nye muligheter, og det er derfor høyst fortjent at de er blitt tildelt Turing-prisen og von Neumann-medaljen.Fra tidlig på 1950-tallet arbeidet Kristen Nygaard med analyse av komplekse systemer. Analysene besto i å simulere (etterape) oppførselen til disse systemene ved hjelp av dataprogrammer. Det ble utviklet systemer for transport av tømmer, håndtering av trevirke i papirfabrikker, eller studier av sivilforsvar mot atomraketter.Disse oppgavene, som krevde samspill mellom mange og svært ulike komponenter, var vanskelige å programmere. De var i tillegg vanskelige å forstå.Slik oppsto tanken om å lage et språk som på den ene siden mennesker kunne bruke til å forstå, beskrive og kommunisere komplekse problemer, og på den andre siden var slik at datamaskiner kunne bruke disse beskrivelsene til å løse problemet. Språkbeskrivelsen måtte kunne oversettes til det programmet som datamaskinen trengte for å simulere nettopp det system som var beskrevet. Språket fikk navnet Simula (forkortelse for "Simulation Language").Et slikt språk kunne ikke Nygaard lage alene. Ole-Johan Dahl, en venn og kollega fra Forsvarets forskningsinstitutt, kom til Norsk Regnesentral der Simula-språket ble utviklet. Dahl var den som mestret den meget vanskelige oppgaven å få datamaskinene til å oversette beskrivelser i Simula til instruksjoner som maskinene kunne utføre.Det første Simula-språket sto ferdig i 1965, og to år senere hadde Dahl og Nygaard utviklet Simula 67 - en mer slagkraftig versjon av språket. Simula kom fort i bruk, og begrepene i Simula ble etterhvert tatt opp i de språkene som dominerer i dag. De kalles "objektorienterte", fordi de grunnleggende byggesteinene i et Simula-program kalles "objekter".Objektorientering er den mest brukte teknikk for utvikling av programvare i dag, og enhver utdannelse i informatikk inneholder innføring i og bruk av objektorienterte teknikker. Arbeidet til Dahl og Nygaard har skapt verktøy og innsikt for systemutviklere over hele verden, og gitt oss mulighetene til på en bedre måte å kunne utvikle gjenbrukbare, pålitelige og utvidbare IT-produkter.Simula la grunnlaget for utviklingen av senere språk som Smalltalk, C++, Eiffel, Beta og ikke minst Java, det sentrale språket i anvendelser for Internett.
Pionérarbeidet omkring objektorientering og utviklingen av Simula ble utført ved Norsk Regnesentral (NR) 1961-1967. Det kunne gå ganske livlig for seg, noe følgende (sanne) historie forteller: En nyansatt ved NR løp en gang bestyrtet ned til sentralborddamen for å gi beskjed om at det sto to menn og sloss foran en tavle i annen etasje. Sentralborddamen gikk ut på gangen for å lytte, og svarte straks at "Nei da, det er bare Dahl og Nygaard som diskuterer Simula".Informatikk er et ungt fag, men et fag som har fått et enormt omfang på kort tid. Det startet med utviklingen av den elektroniske datamaskinen rett etter den annen verdenskrig, der motivasjonen var å lage en regnemaskin - et redskap for kunnskapsutvikling. Etterhvert har datamaskinen utviklet seg til en formidabel informasjonsbærer, og praktisk talt all informasjon eksisterer i våre dager på digital form.Utviklingen av Internett, som også begynte på 1960-tallet og kom til Norge tidlig på 1970-tallet, har gjort datamaskinen til et redskap for kommunikasjon og samhandling. Sist, men ikke minst har oppfinnelsen og utviklingen av mikroprosessorene gjort datamaskinen til et verktøy for "alle".Verdensveven (Internett) og alle anvendelsene, enten de er på en PC hjemme i stuen eller består av 40 små datamaskiner som arbeider sammen i en bil, styres og drives av programvare. Når vi så vet at en meget stor andel av denne programvaren er utviklet ved hjelp av objektorienterte teknikker og metoder, er det mulig å forestille seg hvilket betydelig forskningsarbeid som ble utført av Dahl og Nygaard på 1960-tallet.For oppfinnelsen og utviklingen av objektorientering og programmeringsspråket Simula har Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard fått tildelt Turing-prisen for 2001. Den internasjonale organisasjonen ACM (The Association for Computing Machinery), som deler ut prisen, skriver i sin pressemelding av 4.2.2002:"The Association for Computing Machinery (ACM) has presented the 2001 A.M. Turing Award, considered the "Nobel Prize of Computing," to Ole-Johan Dahl and Kristen Nygaard of Norway for their role in the invention of object-oriented programming, the most widely used programming model today."Prisen er oppkalt etter matematikeren og datamaskinpionéren Alan M. Turing (1912-1954). I tillegg til Turing-prisen har Dahl og Nygaard fått den andre prestisjefylte informatikkprisen - von Neumann-medaljen - for oppfinnelsen av objektorientert programmering og utviklingen av Simula. Prisen deles ut av The Institute of Electrial and Electronics Engineers (IEEE), med base i USA, og den deles ut årlig til inntil tre personer for et fremragende forskningsarbeid innen datavitenskap/-teknologi.Prisen er oppkalt etter den amerikanske matematikeren John von Neumann (1903-1957), opprinnelig fra Ungarn. I tillegg til en rekke arbeider som gir von Neumann en plass i første rekke blant matematikere på 1900-tallet, sto han og hans kolleger bak utviklingen av den grunnleggende beskrivelsen av moderne datamaskiner.Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard har gjennom tildelingen av disse prisene, fått en meget velfortjent plass i historiebøkene. I tillegg til at de som unge datapionérer utviklet objektorientering og Simula, har de hatt og har stor betydning for utviklingen av informatikkfaget i Norge og resten av verden. Begge har på forskjellig måte arbeidet med videreutvikling av objektorientert programmering, systemutvikling og språk.
Ole-Johan Dahl ble den første professoren i informatikk ved Universitetet i Oslo (UiO) i 1968, og han sto sentralt i oppbyggingen av Institutt for informatikk ved UiO som ble etablert i 1977. Dahl la ned en formidabel innsats, ikke bare som forsker, men også som foreleser og utvikler av undervisningen i informatikk. Bruken av objektorientering og Simula i undervisningen på 1970-tallet er blitt et forbilde for grunnutdannelsen i informatikk de fleste steder i verden, selv om det i startfasen var meget omdiskutert.Dahls forskning har vært innen teoretisk databehandling sentrert omkring utvikling av formelle metoder for programvareutvikling, utvikling av programmeringsspråk og bevisføring for at programmer er korrekte. En rekke viktige forskningsresultater har over årene sett dagens lys.I tillegg til sitt engasjement i utviklingen av objektorientering generelt, var Kristen Nygaard initiativtager og drivkraften i oppbyggingen av det som internasjonalt kalles den skandinaviske skolen i systemarbeid fra midt på 1970-tallet. Systemarbeid er en tverrfaglig disiplin innen informatikken, som i tillegg til å inneholde de tekniske sider ved programmering og systemutvikling også omfatter organisatoriske og menneskelige sider ved det å utvikle IT-systemer for et gitt formål.Kristen Nygaard er i almenheten mest kjent for sitt politiske engasjement, og særlig som leder av organisasjonen Nei til EU frem til folkeavstemningen i 1994. Når er han opptatt av å videreutvikle informatikkutdannelsen gjennom et nytt prosjekt basert på Norges tradisjoner i objektorientering.I desember 1999 bestemte Stortinget at det skulle etableres en ny forskningsenhet innen informasjonsteknologi i Norge, som en del av det nye IT- og kunnskapssenteret på Fornebu. Denne forskningsenheten ble satt i drift i januar 2001, og navnet måtte naturligvis bli Simula-senteret (Simula Research Laboratory). Vi gratulerer Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard med prisene, og vi er ydmyke og stolte over å bære tradisjonene videre, både i forskning og i navn!