Aftenposten har ved flere anledninger skrevet om de reneste i bredbåndsbransjen, hvor kunder blir oppsøkt av aggressive og påtrengende selgere som ikke alltid forteller sannheten om egne og konkurrenters tilbud.

Formålet med bransjenormen som Forbrukerombudet lanserer i dag, er nettopp å sikre at opplysninger i markedsføringen og ved avtaleinngåelsen er klare og tydelige, slik at forbrukeren kan gjøre et informert valg av leverandør og produkt. Den nye bransjenormen vil trå i kraft 1. mars neste år.

–Bransjen må ta inn over seg at forbrukerne bare blir mer forvirret av pågående selgere og nedsettende snakk om andre tilbydere. Det vil skape et sunnere konkurranseklima om alle feier for egen dør, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon.

Bransjenormen skal gjøre internettilgangen enklere og tryggere, blant annet ved levering, oppsigelse og flytting av bredbåndsabonnementer.

Bindingstid

Forbrukerombudet peker på at bredbånd etter hvert har blitt en nødvendighetstjeneste man blant annet trenger for å bruke banktjenester og innhente informasjon. Han legger ikke skjul på at det har vært diskusjoner og uenigheter i samarbeidet med å meisle ut prinsippene i normen.

Den mest omfattende delen av bransjenormen omhandler vilkårene for bindingstid og oppsigelsestid. Med en maksimal bindingstid på 12 måneder og oppsigelsestid på én måned, vil forbrukerne nå stå mye friere til å skifte internettleverandør dersom det finnes bedre tilbud i markedet, noe som vil øke konkurransen og gi forbrukerne et bedre tilbud, sier Thon.

– Hva så om en tilbyder bryter med bransjenormen?

– Markedsføring eller standardvilkår som ikke er i overensstemmelse med prinsippene i bransjenormen, vil vi anse for å være i strid med markedsføringsloven. Brudd på bransjenormen kan føre til sanksjoner, for eksempel forbudsvedtak eller i siste instans forelegg, sier Thon, og understreker at han vil følge nøye med og foreta kontrollaksjoner.

For lav hastighet.

I normen er det et eget punkt som går på manglende samsvar mellom netthastigheten som forbrukeren får levert og hastigheten angitt ved avtaleinngåelse. Dersom hastigheten er for lav, kan forbrukeren kreve prisavslag eller oppjustering av hastigheten.

Det er ikke snakk om noen tallfestet grense for hvor stort hastighetsavviket kan være før det blir å anse som en mangelfull ytelse. Dette henger i følge Thon i første rekke sammen med at man har ønsket en norm med lang levetid uten behov for stadige revisjoner.

Blir partene ikke enige, kan saken klages inn for den såkalte Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon .

-En god start, men ikke nødvendigvis nok

Morten Ågnes, informasjons- og markedsdirektør i Nextgentel, håper bransjenormen vil gjøre at alle aktører opptrer med noenlunde samme virkemidler, slik at forbrukeren kan ta reelle valg basert på den informasjon han får.

- Bransjenormen slår fast prinsipper som på mange måter er både god folkeskikk og i tråd med øvrig forbrukerlovning, og vil være med på å gjøre et marked preget av mye forvirrende teknologisnakk og trebokstavsforkortelser, mer modent, sier Ågnes.

Segmentsjef hos fiberleverandøren Altibox, Torbjørn Nilsen, mener en felles bransjenorm kan være en god start, og et godt verktøy for å forsøke å sikre at det er samsvar mellom tilbud og leveranse, men tror ikke bransjenormen i seg selv er nok.

-Det er viktig å gjøre forsøk på å regulere markedsføringen av Internettjenester, men dette er snakk om et svært konkurranseutsatt marked, med mange aktører, ulike teknologier og pressede marginer som har ført til rimelig stor kreativitet hos enkelte aktører, sier Nilsen, som utover bransjenormen etterlyser et leverandørnøytralt måleverktøy tilsvarende det man har etablert i Sverige.

I forbindelse med dagens lansering vil Forbrukerombudet sende ut et brev med bransjenormen til alle øvrige tilbydere av internettaksess, sånn at de kan gjøre nødvendige endringer innen den trer i kraft 1. mars neste år.



Fibertrøbbel for Telenor