Bredbåndsutbyggerne krever mye for å legge kabelen frem til huset. I tillegg til at kundene må betale en engangssum på flere tusen kroner, så må man ofte skrive under på å binde seg til denne leverandøren i flere år.
–Fjollete.
Post- og teletilsynet (PT) har liten sans for at utbyggerne i stor grad låser kundene i flere år.
–Det er fjollete med låsing, men det er dessverre ikke forbudt, sier PT-sjef Willy Jensen.
Han har stor sympati for forbrukerne, hvis de føler at de får for dårlig informasjon og føler seg overkjørt.
–Markedet fungerer.
–Det er ikke bra, bransjen må bli mer profesjonelle. Men samtidig er vi fornøyd med at konkurransen kvester seg til, det viser at markedet fungerer, sier Jensen.
Selv om det er kaos på flere fronter i bredbåndsutbyggingen, så er det i dag ingen regulering fra myndighetenes side.
PT vil i løpet av første kvartal bestemme om noen av teleoperatørene vil bli regulert slik at de blir nødt til å leie ut bredbåndsnettet de eier til andre aktører, noe som er vanlig innen for eksempel mobilnettet og strømnettet.
Det er kun aktører med sterk markedsstilling nasjonalt som blir regulert. Trolig handler det derfor bare om Telenor. Andre utbyggere blir ikke nødt til å leie ut til andre, selv om de kan ha en monopolstilling lokalt.
Kritisk til binding.
Forbrukerombud Bjørn Erik Thon er kritisk til at det opereres med bindingstider på opptil flere år, og viser til at inngangsprisen gjerne er høy, og at leverandørene derfor neppe kan binde opp kundene i så lang tid.
–Jeg ville vært særdeles skeptisk til å inngå en bindingstid på mer enn ett år. Tenk for eksempel om du etter kort tid finner ut av TV-tilbudet ikke oppleves tilfredsstillende og vil skifte til en annen TV-tilbyder, påpeker Thon.
Nylig stemte den rødgrønne regjeringen ned et forslag i Stortinget om å innføre såkalte «åpne nett», nå skal det utredes på nytt. «Åpne nett» betyr at hvem som helst kan leie kapasitet på bredbåndsnettene og tilby tjenester til kundene.
–Sløsing.
Morten Braarud i Bynett, foreningen for åpne nett, mener det er sløsing med samfunnets ressurser når det bygges flere parallelle bredbåndnett inn i de enkelte hjem – mens andre ikke får tilbud i det hele tatt.
–Tenk deg hvordan det hadde blitt hvis man hadde en slik situasjon innen vei og jernbane, eller man hadde tre-fire ulike strømkabler inn i huset, sier Braarud, som er imot at samme leverandør skal ha kontrollen med hele verdikjeden fra kabel til innhold.
Navarsete: Vil ikke utrede åpne nett
Vil ha åpne nett.
Høyres mediepolitiske talsmann Olemic Thommessen er tilhenger av åpne nett.
–For forbrukernes del er det viktig at bredbåndsbyggingen er ryddig og åpen og ikke leder inn i monopoler. Når man først har betalt for å få en bredbåndskabelen til huset, bør man kunne velge de tjenestene eller TV-programmene man ønsker, sier han.
«Du skal ikke betale for noe du ikke får levert.» Forbrukerombud Bjørn Erik Thon svarte leserne.
Kommentarer