Norske gründere setter enklere lover og regler på topp når det gjelder å stimulere til å starte nye bedrifter. Det fremkommer i en spørreundersøkelse organisasjonen First Tuesday har gjennomført blant sine medlemmer.16. mai fikk næringsminister Ansgar Gabrielsen overrakt undersøkelsen.-Jeg vil bruke rapporten i departementets gjennomgang av virkemidlene overfor dem som vil starte bedrifter, sier han.Nesten 90 prosent av de 250 som har svart på undersøkelsen plasserer Norge på 3. eller 4. plass blant de fire nordiske landene når det gjelder samlede vilkår for nyskaping.First Tuesday har 5000 medlemmer som driver med informasjonsteknologi (IT), telekom og programvare. Nesten halvparten er gründere eller arbeider i oppstartselskaper.

Årets mann

Blant medlemmene er Olav Folkestad (39). Han ble kåret til "Årets gründer 2001" av First Tuesday. For to år siden var han med på å starte selskapet Bekk, som leverer konsulenttjenester innenfor IT og ledelse. Selskapet har gått med overskudd begge årene, og har nå nesten 100 ansatte. Alle eierne jobber i selskapet.Folkestad mener etablerere får dobbelt opp i startfasen.-Når man starter en bedrift er selvsagt det viktigste å skaffe seg kunder og inntjening. Men i den samme fasen må man også bruke mye av tiden på å sette seg inn i regler og lover. Kontakt med det offentlige tar også mye tid, sier han. Han mener det i en overgangsfase bør være enklere regler for nystartede bedrifter enn for etablerte bedrifter.-Vi må få en sjanse til å komme over den første kneika. Nye bedrifter skal ikke ha særfordeler, men de bør heller ikke stille svakere fordi de ikke har etablert seg med all den kompetanse og rutine som trengs, sier han.

Må rapportere

Folkestad nevner krav om rapportering til Statistisk sentralbyrå (SSB) som et eksempel på unødig byråkrati.-SSB krever data og tall vi fremdeles ikke har etter å ha drevet i to år. Blant annet gjelder dette data om våre kunders virksomhet. Min påstand er at mesteparten av det de spør etter allerede fins i offentlige registre. Men det virker som om SSB velger å la bedriftene skaffe opplysningene i stedet for å gjøre jobben selv, sier han.Han nevner delingsmodellen for aktive eiere og opsjonsbeskatningen som to andre eksempler på kompliserte lover og regler.-Dette angår de fleste nystartede bedrifter, og her er det som regel behov for å søke hjelp for å navigere riktig. Vi måtte kjøpe dyre råd fra skatteadvokater. Hos ligningsmyndighetene fikk vi liten hjelp, sier han.