Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • FOTO: GEIR AMUNDSEN

Rekordtøft i LCD-toppen

Vi har testet seks av de heteste 32-tommerne på markedet. Best i test er Philips 32PF9731.


Les alle testene:


Det handler om ære og prestisje, men mest av alt om bildekvalitet. Hvem lager markedets beste 32-tommer av den flate sorten?

Har sort- og kontrastnivået blitt bedre sammenlignet med forrige generasjon toppmodeller, har produsentene klart å gjøre noe med betraktningsvinkelen, og har TV-ene en fargetemperatur som er i stand til å gjengi hudtoner og snødekte landskap med den nødvendige troverdighet?

Uansett teknologi og tjuvknep produsentene måtte ha i ermet, det handler til syvende og sist om TV-ens evne til å gjengi og gjenskape en troverdig illusjon. En bildekvalitet som gir deg følelsen av å være på kino, eller tilstede på fotballkampen.

Med prislapper fra 15.000 til 20.000 kroner er det dessuten lov til å ha høye forventninger. TV-er som koster tre ganger så mye som de 32-tommerne på markedet bør i anstendighetens være markant bedre i samtlige disipliner.

Philips PF9731 kommer best ut i vår test med karakteren 5. Testens dyreste TV scorer jevnt over høyt i de fleste disipliner, og imponerer med meget god brukervennlighet og flotte og presise farger. Dessuten har Philips virkelig begynt å få kontroll på all sin avanserte bildeteknologi, hvor ikke minst den nye Clear LCD teknologien imponerer med svært organiske bilder.

Philips må likevel se seg slått av når det kommer til kontrast og sortnivå. Dessuten er Panasonic og JVC hakket bedre på å håndtere analoge TV-signaler. Betraktingsvinkelen er heller ikke like god som på og

Det betyr at selv om Philips 32PF9731 er en meget god TV, ikke når helt til topps på vår karakterskala.



FOTO: Geir Amundsen

Panasonic TX-32LX600 leverer et formidabelt sort- og kontrastnivå, og fargegjengivelsen er god. IPS Alpha panelet setter ny standard for betraktningsvinkel. Panasonic scorer også høyt når det kommer til gjengivelse av analoge TV-signaler. Støyreduksjonen er effektiv, men også Panasonic er tvunget til å ofre noen detaljer på veien. Plusspoeng blir det også for klassens klart beste lydkvalitet.

Bildejusteringsmulighetene er ikke like imponerende, og vi fikk for eksempel ikke hvitebalansen til å sitte slik vi gjorde med Hitachi 32LD9700 og . Litt kaldere i fisken enn vi hadde ønsket. Panasonic kan heller ikke matche når det kommer til prosesseringsferdigheter. Her er Clear LCD teknologien til Philips et hestehode foran Panasonic og resten av konkurrentene.

Når alt kommer til alt ender Pansonic opp med karakter 5. Om enn ikke en like overbevisende 5-er som dro hjem i forrige testrunde.



Hitachi 32LD9700

FOTO: Geir Amundsen

Hitachi 32LD9700 lever solid bildekvalitet. Sortnivået er i samme klasse som Panasonic, og fargegjengivelsen like så. Hitachi har testens beste og mest omfattende justeringsmuligheter som gjør det mulig å tilpasse bildet perfekt til egen smak og ulike videokilder.

Trekk blir det for en ikke helt overbevisende støyreduksjon på analoge TV-signaler. Her sliter Hitachi mer enn de fleste, og dette er en TV for deg som har tilgang på gode digitale TV-signaler. Hitachi faller også igjennom på lydkvalitet. En TV for den viderekommende med ønske om å perfeksjonere bildekvaliteten, og som har tilgang på gode TV-signaler og et separat lydanlegg. En solid 4-er. Les hele testen her.



FOTO: Geir Amundsen

Planlegger du å tilbringe det mest av tiden foran flat-TV til å se nettopp TV, og bare rår over analoge TV-signaler av en ikke altfor god kvalitet, slik tilfellet dessverre ofte er, ja da kommer du ikke utenom JVCs toppmodell.

Her gjøres mye riktig i samspill mellom TV-tuner og elektronikk. Den gjør i det hele tatt en god jobb på alle typer analoge signaler. Fargegjengivelsen er ikke helt i klasse med , og JVC får dessuten en klar minus i margen for at den ikke holder følge med de andre når det kommer til sortnivå.



FOTO: Geir Amundsen

Sonys Eisa-vinner imponerer på sin side med et formidable sort og kontrastnivå, men har et klart forbedringspotesial både hva gjelder håndtering av TV-signaler og fargegjengivelse.

Sonys nye V-serie er utvilsomt god, men noe mer enn 4-er får den ikke av oss. Bare prøv å skifte TV-kanaler. Det går sakte.









FOTO: Geir Amundsen

Testens mest kompakte og kanskje mest elegante TV er alene om å tilby tre HDMI-innganger. Slikt blir det pluss i margen av. Bildekvaliteten er jevnt over god, men vi savner mulighet for justering av hvitbalansen da fargetemperauren gjennomgående er i kaldeste laget (se våre måledata).

Et av våre hovedankepunkter er at Toshiba TV-en utrolig nok ikke lar deg justere hver enkelt videoinngang separat. I en TV-hverdag hvor antallet kilder ikke akkurat blir færre, har vi vanskelig for å forstå at man ikke utstyrer en toppmodell med denne for oss grunnleggende muligheten. Lydkvaliteten er heller ikke veldig imponerende. Klar og distinkt, men det blir både litt tynt og småslapt sammenlignet med Panasonic

Etter nitidig veiing av sterke og svake sider opp mot hverandre, var vi lenge i tvil om Toshiba burde honoreres med en 3-er eller 4-er, men endte til slutt opp med å la tvilen komme tiltalte til gode og gi den en svak 4-er.


Les alle testene:


Mye er på stell

Skal vi oppsummere hovedinntrykkene, må det være at kvaliteten nå virkelig begynner å bli bra, eller som vår kalibreringsekspert Lars Follestad sier: "Nå begynner endelig LCD-skjermene å bli såpass bra at man faktisk kan se på dem uten å gremmes".

Det er likeledes påtagelig hvordan de seks TV-ene alle har sine ulike styrker og svakheter, være seg om det kommer til brukervennlighet eller bildekvalitet.

Alle TV-ene har et akseptabelt sortnivå. Det vil si at de oppfattes som sorte, og ikke blå eller grå. Når det er sagt, er det fortsatt langt igjen til sortnivået en god bilderørs-TV kan oppvise. På flere av TV-ene har begrensede justeringsmuligheter hindret oss fra å komme i helt i mål. Et paradoks produsentene bør ta til etterretning neste gang de gjemmer unna viktig parametere i servicemenyen. En toppmodell skal kunne være mulig å justere slik man ønsker. Bare se på Hitachi og .

Apropos fabrikkinnstillinger og brukervennlighet. Kjære produsenter, se på den elegante løsningen Philips har tatt i bruk hvor brukeren selv innledningsvis kan velge om TV-en skal kobles opp i butikk eller hjemme. Enklere og mer brukervennlig kan det neppe gjøres for verken selgere eller forbrukere. Ingen grunn til at flat-TV-en skal se ut som et radioaktivt juletre når den kobles til for første gang. Philips sin bruk av splittskjermbilder for valg av foretrukket bildekvalitet er også et eksempel til etterfølgelse.

Philips er vår referanse

er da også vår ubestridte referanse i 32-tommers klassen, skjønt vi skulle gjerne sett at Philips-TV-en også kunne matchet lydkvaliteten til Panasonic, betraktningsvinkelen til Panasonic og Hitachi, og sortnivået til Sony. Det er med andre ord fortsatt et stykke frem til den komplette 32-tommer.


NB! Vi minner om at resultatene av våre målinger før og etter kalibrering ligger som nedlastbare PDF-filer i hver enkelt test.


Akilleshælen

Verdt å gjøre oppmerksom på, er den varierende lydkvaliteten de seks testkandidatene leverer, med i spissen som den klart beste. Mange ofrer knapt lydkvaliteten en tanke når de skal kjøpe ny TV, men faktum er at den spiller en avgjørende rolle for den totale seeropplevelsen. Greit nok om TV-en skal kobles til et separat lydanlegg, men selv på toppmodeller som dette viser det seg at mange ender med å benytte seg av TV-ens innebygde lydfasiliteter. Kanskje noe å tenke på, for ikke å si høre på, før du bestemmer deg for hvilken TV du skal kjøpe.

Et stort skritt i riktig retning

Verdt å merke seg er den meget gode betraktningsvinkelen til IPS Alpha-panelene som sitter i Panasonic og Hitachi. Her har man virkelig klart å ta et stort steg i retning en nærmest ubegrenset innsynsvinkel. Og dette er første gang vi opplever at de 170-180 graders betraktningsvinkel LCD-produsentene liker å slå seg på brystkassa med, faktisk er noe i nærheten av å samsvare med hvordan det oppleves i virkeligheten.

Slik testet vi:

FOTO: JON HAUGE

Bildekvaliteten har vært det overordnede testkriteriet, være seg alt fra kontrast- og sortnivå til fargetemperatur og prosesseringsferdigheter.

TV-ene har blitt matet med alt fra TV-signaler, via analoge komponent- og RGB-signaler, til høyoppløselige digitale og analoge bilder fra våre ulike signalkilder. Eksempelvis Blu-ray og HD DVD-spillere vi har hatt innom på test.

Vi har også vurdert lydkvalitet, design og brukervennlighet. Les alle testene for å sjekke hvilken toppmodell som passer for deg.

Til orientering

Som den observante leser har fått med seg, har testene av , og vært publisert tidligere. Toppmodellene til Samsung, LG og Sharp var av ulike årsaker fortsatt ikke leveringsklare da testarbeidet tok til.


Les alle testene:


Les også

Kommentarer

Siste fra seksjon

  • Bestemors nye mobiltelefon

    Doro PhoneEasy 510 er en enkel og grei telefon dersom du har spesielle behov. Den har store gode taster, fin og tydelig skjerm, samt praktiske og nyttige trygghetsfunksjoner.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer