Da det vesle teamet bak LittleBIGPlanet (LBP) entret scenen på spillutviklerkonferansen GDC i San Francisco i fjor vår, ble jeg – og tilsynelatende mange av de flere tusen andre i salen – øyeblikkelig sjarmert. Endelig skulle Sony levere et spill til PS3 som dataspillere med respekt for seg selv bare ikke kan være uten. Siden har forventningene vokst til nærmest umulige høyder. Likevel: Det ferdige spillet innfrir faktisk.
Det pussige er at grunnkonseptet ikke kunne vært mer utslitt. Todimensjonale hoppbaserte plattformspill i landskaper som ruller fra høyre mot venstre har vært en slags gullstandard siden Super Mario gjorde genren verdenskjent tidlig på 80-tallet.
Likevel virker LBP fullstendig originalt og annerledes med sin Michel Gondry-inspirerte estetikk. En av hemmelighetene er at utviklerne i Media Molecule har konsentrert seg om å bygge inn avansert fysikk. Der andre spill ofte har fastlagte animasjoner som maskinmessig utløses ved et gitt punkt i handlingen, baserer LBP seg på en fysikkmodell som får den snurrige verdenen til å virke mye mer levende.
Skap selv
Det andre store grepet er at spilleren også får være med på selve designprosessen. På grunn av at fysikken har automatisert de krevende animasjonene, er det blitt mulig for deg å designe dit eget, fullverdige spillbrett. Spore, som kom tidligere i høst, lot spilleren designe formen på sine egne figurer og enkelte hjelpemidler. LBP har valgt motsatt tilnærming: Formen på figuren din ligger fast, men absolutt alt annet kan du selv designe.
Spillet kommer med en lang rekke brett som du kan spille deg gjennom på vanlig måte. Alle disse, som til tider er hemningsløst merkelige og morsomme, er laget med det samme designverktøyet som er inkludert i spillet. Dette er ekstremt enkelt og samtidig uhyre avansert. Jeg vil likevel tro det appellerer mest til mer kreative. Det er mye jobb å lage noe nytt fra bunnen av, også her. Uansett: Noen kan designe en endeløs mengde brett som du kan spille. De beste brettene vil bli profilert på nettverket, og dermed vil du alltid ha noe nytt å spille. En slags YouTube for plattformspill, altså.
Design av egne brett har vært vanlig innen 3D skytespill i mange år. Hobbyutviklerne får svært mye gratis: Den strenge formen med et todimensjonalt landskap som alltid må rulle fra høyre mot venstre er akkurat passe snever til å kunne utløse det jeg vil tro blir en vanvittig kreativitet. Allerede har for eksempel designkollektivet Moods of Norway kastet seg over spillet og har designet sitt eget brett.
Mot hverandre sammen
Et tredje og like banebrytende element er såkalt «coopetition». Spillet er utvilsomt aller best når flere spiller samtidig på skjermen. I LBP både samarbeide og konkurrerer dere på en gang. Hvert brett får en vinner, men det overordnede målet er at dere samler verktøy, klistremerker og bygningselementer i fellesskap. Denne miksen fungerer som krutt.
Spillet er nyskapende på så mange felter, men har likevel klart å fokusere på kjerneopplevelsen på en måte som Spore ikke klarte: Det er gøy hele tiden, så moro at du må le høyt. Det kjennes omtrent som om å bli kastet tilbake i barndommens sandkasse igjen. Men mens en virkelig sandkasse er kjedelig for voksne, er denne fortsatt like spennende. Samme hvor gammel du er blitt.
PS: Utgivelsen av LittleBIG Planet skulle etter planen skje kommende uke, men ble i helgen utsatt på ubestemt tid. Produsenten har oppdaget at noe av musikken, levert av et eksternt band, inneholder et par sitater fra Koranen i teksten. Dette er såpass kontroversielt at hundretusener, muligens millioner, av ferdig produserte spill blir trukket tilbake. Så snart nye er produsert, vil spillet havne i norske butikker. butikkene, melder Gamespot.com.
