Da Statskog foretok en telling før årets jakt begynte, fant de seks ryper pr. kvadratkilometer i Hedmark. I gode år er det oppimot 20.
– Forrige sesong var et bunnår, antall felte ryper sank med 30 prosent fra sesongen før. Men selv om det er tidlig, tallene tyder på at denne blir enda dårligere. Det er dårlig over hele landet, sier Hans Chr. Pedersen.
Han forsker blant annet på rype ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
I de beste årene på 80-tallet ble det skutt 750000 ryper. I år kan det bli 200000.
– Det svinger fra år til år, men tendensen er helt klart at bestanden blir mindre, sier Pedersen.
Smågnagerne.
Rypebestanden har alltid svingt, gjerne i takt med smågnagerbestanden. I gode smågnagerår koser de små rovdyrene seg med den slags, mens rypeegg og -unger får bedre sjanser til å overleve. Dermed øker bestanden i disse årene. Slik var det.
–Det var gjerne et toppår hvert fjerde år. De siste 20 årene har ikke vært slik. Vi har ikke hatt toppår med smågnagere, sier Pedersen.
Det er mange teorier om hvorfor smågnagerbestandene ikke vokser på samme måte som før.
Pedersen har sin: –Jeg tror det har med klimaet å gjøre. Vi har fått mildværsperioder om vinteren som gjør at snøen smelter og fryser til is når det blir kaldt igjen. Det er tøft for smågnagerne å leve uten den tørre, isolerende snøen.
Pedersen frykter ikke at rypa skal bli utryddet i den norske fjellheimen.
–Men vi risikerer at hele systemet finner en ny balanse på et lavere nivå, med færre smågnagere, ryper og rovdyr. Men siden rypa ofte legger ti egg, tar bestanden seg fort opp med et godt år eller to.
Det er bare så langt mellom de gode årene.
Ikke jaktens skyld.
Det er ikke jegerne og jakten som har tatt knekken på rypebestanden.
–Nei, jakten spiller liten rolle i totalen. Men det som blir tatt ut i jakt, blir viktigere når bestanden blir mindre, og dessuten er det vi kan gjøre noe med. Vi kunne, som de gjør for elg, kartlegge bestanden i forkant og sette opp kvoter i stedet for å gjøre opp regnskap når jakten er over, sier Pedersen.
Sammen med blant andre de store grunneierinteressene i Norskog og Statskog er NINA involvert i Rypeforvaltningsprosjektet.
–Her ser vi på og prøver ut forskjellige former for forvaltning av rypeterreng. Målet er å finne ut hvor effektive de forskjellige tiltakene er i forskjellige terreng, sier Jo Inge Breisjøberget. Han er produktleder for småviltjakt hos Statskog.
Selskapet har jaktrettigheter til 20 prosent av Norges areal. Men det hjelper ikke å ha mye terreng, hvis det ikke er fugl igjen.
Kommentarer