–Problemet er at eierne ikke bryr seg. Unge katter, gjerne gravide, overlates til seg selv og pines, sier Rigmor Hagen i foreningen Kattens Vern i Bergen.

De tar vare på og omplasserer ca. 300 husløse katter hvert år. I tillegg sørger de for at syke og sterkt lidende katter blir avlivet.

Deres erfaring er at en hjemløs katt lever maksimalt to år. Kattunger født ute overlever sjelden.

Anslag fra dyrevernsorganisasjonene viser at flere tusen katter pines ihjel hvert år. De dør på grunn av kulde, sykdom og matmangel.

Bare i Bergen sørger frivillige for at over 1000 husløse katter får et hjem hvert år. Eksakte tall finnes ikke, men Kattens Vern antar at det i Norge er minst 100000 husløse katter.

Nye hjem.

Dyrebeskyttelsen Norge fant i fjor nytt hjem til 3100 hjemløse katter over hele landet. Også her er alt basert på frivillig innsats, uten offentlig støtte.

–Husløse katter er dyr som egentlig har en eier, men der eieren ikke bryr seg. Det dreier seg om omfattende dyremishandling, som politiet må etterforske og straffe, sier Rigmor Hagen i Kattens Vern.

Dyrenes vern krever at alle katter merkes og steriliseres. Kun de som skal brukes i avl bør slippe.

–Landbruksdepartementet, landets øverste dyremyndighet, bør påse at alle katteeiere tar vare på dyrene sine, sier Hagen.

Også organisasjonen «NOAH – for dyrs rettigheter» krever at katter, husløse og de som har et hjem, blir merket og sterilisert. NOAH har også et spesielt omsorgsprogram for husløse katter.

Naturlig avgang.

Programmet går ut på at husløse katter blir kastrert eller sterilisert, og det blir bygd egnede skjul til dem slik at de ikke fryser, og at det der settes ut mat.

–Etter en tid vil antallet husløse katter bli redusert ved naturlig avgang.

–Vi aksepterer ikke at dyr skal måtte lide, sier leder Siri Martinsen. –Vi aksepterer heller ikke Mattilsynets forslag om at umerkede, hjemløse katter skal avlives. Dette er ulovlig, og vil bli politianmeldt av oss, sier hun.

NOAH krever også at katteeiere stilles til ansvar om de dumper sitt husdyr, eller lar den lide på andre måter. De er derimot skeptisk til mer forskning på kattens innvirkning på lokal fauna.

–Vi vil prioritere katten, ikke forskeren. Om forskningen fører til at katter får det bedre, så er det ok, sier Martinsen.

Norges forskningsråd har ingen program som dreier seg om huskatt, men det er forsket mye på gaupe. Det nærmeste de kommer er en rapport fra 2005, der en faggruppe beskriver «Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge».

Her slås det fast at samfunnet har et etisk ansvar for velferden til eierløse/forvillede katter, siden alle opprinnelig har hatt en eier.

Forskningssjef Inga Elise Bruteig ved Norsk institutt for naturforskning, NINA, går gjerne i gang med katteforskning, forutsatt at noen finansierer.

–Temaet er spennende. Det dreier seg om byøkologi, der katten er et av svært få rovdyr. Naturen betyr mye for folk som bor i by, og det behøves kunnskap om hvordan katten påvirker naturen, sier hun.