Det begynte for ti dager siden. Nordmøringene Christer Kamsvåg og Jørn Roger Gustad observerte den første hvitkronespurven som noen gang er sett i Skandinavia – på den lille øya Ona på Nordvestlandet. Den siste uken har 60-70 fugleentusiaster fra hele landet valfartet dit for å jakte på spurven.

–Dette er drømmen til alle fugleentusiaster: Å se en så sjelden fugl i Norge, gir et voldsomt adrenalinkick. Det er en opplevelse som sitter i kroppen lenge, forteller Thomas Høyer Hansen (34) fra Kristiansund.

Hvitkronespurven slo seg ned på øya i én uke, før den forsvant i helgen. Trolig har den flydd sørover, men i mellomtiden rakk den å bergta både fagfolk og hobbyornitologer. Observasjonen på Ona var bare den åttende gangen denne fuglen er sett i Europa. Vestavind og kraftig lavtrykk har ført den over Atlanteren.

–De som ikke er interessert i fugler, skjønner kanskje ikke hvor stort dette er. Men det er en sensasjon hver gang en småspurv fra Amerika observeres i Norge, forteller Eirik Grønningsæter (32), opprinnelig fra Molde, men bosatt i Trondheim.

Sterkt møte.

Det er ikke bare hvitkronespurven som har skapt furore den siste uken. For noen dager siden ble det også observert en nordamerikansk gråkinnskogtrost på Ona. Og i går tikket det inn et varsel til landets fugleinteresserte om at en svarthetteparula hadde blitt sett på Frøya. Det er bare andre gang den arten er blitt sett i Norge.

FOTO: Eirik GrØnnings ter

–Aldri tidligere er tre nordamerikanere blitt observert her i Norge samme høst, forteller Grønningsæter og Høyer Hansen.

De to kan fortelle om sterke reaksjoner når sjeldne småfugler blir oppdaget. Tøffe menn med kikkert og telelinser både griner og kaster opp av stressnivået. Opplevelsen blir ekstra stor når de oppdager en fugl som de ikke i sin villeste fantasi hadde drømt om å se – akkurat der.

–For folk flest ser kanskje hvitkronespurven grå og kjedelig ut; som hvilken som helst gråspurv. Men for oss er den ikke det, understreker Thomas Høyer Hansen.

Varsler hverandre.

Landets ivrigste fugleentusiaster har opprettet et eget varslingssystem, for å gi flest mulig sjansen til å ta del i sjeldne observasjoner. Da Eirik Grønningsæter satt i Trondheim for ti dager siden og mobilmeldingen om observasjonen på Ona kom, tok det ham bare et kvarter før han satt i bilen på vei mot øya.

–Drivkraften er å se og oppleve sjeldne fuglearter, forteller han.

Blant fugletitterne er det også et visst konkurranseelement. Det gjelder å observere flest mulig arter på norsk jord. De ivrigste har passert 400. Thomas Høyer Hansen og Eirik Grønningsæter er godt opp på 300-tallet.

–Det er stort å være den første som observerer en sjelden fugl, men vi har både skrevne og uskrevne regler på hvordan vi skal dele observasjoner. Det er ikke populært å holde det for seg selv.