- Jeg blir helt andektig. Dette er en fantastisk opplevelse, sier Ulvik-ordfører Mona Haugland Hellesnes til bt.no.

På en liten fjelltopp et sted i nærheten av Finse kommer den hvite snuten til syne. Noen sekunder senere har revevalpen våget seg helt ut av det kunstige hiet.

Den tar noen runder på den lille forhøyningen, snuser og ser seg rundt. Like etterpå kommer nestemann krypende frem med nysgjerrig virrende hode. De to kritthvite skapningene begynner å hoppeløpe på flaten bortenfor hiet. Endelig er de hjemme.

Ti år siden sist

- Håpet vårt er at det igjen kan bli en levedyktig stamme av fjellrev på Finse. Så sant det blir mulig vil vi sette ut 10–20 valper årlig, sier Jan Paul Bolstad. Han er rådgiver i Direktoratet for naturforvaltning.

Sammen representanter fra Ulvik kommune, fjellstyrene og fylkeskommunen venter han et stykke bortenfor det forblåste hiet for å se at alt går riktig for seg. Det er aller første gang det blir satt ut fjellrev på Finse, og det er trolig over ti år siden arten sist hadde hi i området.

Les mer under bildet.

De vet det ikke selv, men snart er livet i fangenskap over for disse fjellrevene. Ordfører i Ulvik Mona Haugland Hellesnes og Trond Aalstad ved Fylkesmannens miljøvernavdeling bærer dyrene over til det kunstige hiet. FOTO: RUNE SÆVIG

De rømte oppdrettsrevene tidligere holdt til på Finse er fanget og avlivet. Fagfolkene ville ikke at de skulle blande seg med de ekte dyrene.

- Fjellreven har levd i den norske faunaen i titusenvis av år og tilpasset seg de barske forholdene i høyfjellet. Den kan klare seg med lite mat og tåler godt temperaturer under 40 minus på grunn av den spesielle pelsen. Disse egenskapene har ikke den rømte oppdrettsreven, sier Bolstad.

Færre smågnagerår

De små krypene som nettopp har begynt å undersøke sine nye omgivelser på Finse, er knappe året gamle. Avlsstasjonen på Dovre har vært hjemmet siden de ble født i mai i fjor. Der har de levd i kunstige hi og fått maten servert hver dag.

Nå venter et annet liv. Riktignok skal fjellrevene mates fra en fôringsautomat i lang tid fremover, men det går neppe lenge før de begynner å sørge for tilskudd i kosten selv. Å fange smågnagere ligger nemlig dypt i genene til revene, selv om de aldri noensinne har gjort det før.

Fjellreven har krøpet ut av hiet og ser for første gang landskapet den forhåpenlig skal leve lenge i. FOTO: RUNE SÆVIG

FOTO: Rune Sævig

- Utfordringen er at syklusen til smågnagerne har forandret seg. De er blitt færre enn før og toppårene kommer sjeldnere. Dette er negativt for fjellreven fordi den pleier å få store ungekull når det er smågnagerår. Men vi håper jo at syklusen etter hvert kan bli hyppigere igjen, sier Bolstad.

Fjellrevene har fått med seg de kunstige hiene de er vant til fra Dovre for at ikke omgivelsene på Finse skal være fullstendig ukjente. Men tilholdsstedet i glassfiber er lagt oppå et gammelt hi der det har bodd fjellrever tidligere.

- Vi regner med at de kommer til å trekke ned i det naturlige hiet ganske raskt, sier Bolstad.

Hemmelige hi

Det er likevel mye som kan hindre yngling. En av truslene er mennesket. Mange turgåere ferdes i traktene der det nå er satt ut fjellrev. Det kan stresse dem.

- Særlig i paringstiden om våren er det viktig at de ikke blir forstyrret. I verste fall kan revene forlate hiet hvis de ikke får være i fred.

Bolstad ber turfolket om å ikke oppsøke stedene der det er satt ut kunstige hi og fôringsautomater, men heller nyte synet av fjellreven på avstand.

Å finne hiene kan for øvrig være vanskelig for de som ikke er svært lokalkjente i området. Posisjonen til disse stedene er nemlig unntatt offentlighet, nettopp for at dyrene skal få være i fred.

På den lille fjelltoppen et sted i nærheten av Finse virrer fremdeles en liten krabat rundt i terrenget. Den andre fjellreven som våget seg ut, har krøpet inn igjen i det trygge hiet, der de seks andre søsknene er.

Om ikke lenge blir fjellet tomt for folk og bare stillheten er tilbake. Da kan det hende flere av de hvite pelsene våger seg ut for å se på hva slags verden de har havnet i.