Hvor mange arter?
29 av verdens godtog vel 20000 kjente gresshoppearter er funnet i Norge.Fire av dem kan vi i praksis se bort fra, siden de enten erfunnet svært få ganger, eller bare lever innendørs og ikkekan overleve en norsk vinter. En av dem er vandregresshoppe,som ble funnet fem ganger på 1800-tallet. Den har vært entilfeldig innvandrer. Ja, det dreier seg virkelig omBibelens landeplage, den som "dekket hele landet, så landetblev mørkt, og de åt opp alle urter i landet og all frukt påtrærne (-), og det blev intet grønt tilbake på trærne ellerpå markens urter i hele Egyptens land" (2. Mos., 10:15). Denfinnes normalt bare i Sør-Europa, og kan ikke regnes somnorsk. Så da er vi nede i 25 "fastboende" arter.-Men vi har nok flere, tror Hansen. -Jeg regnermed å finne iallfall et par arter til. Og kanskje finnes detoverraskelser, som i andre insektgrupper.Du trorkanskje at en gresshoppe er en gresshoppe. Å nei! De små somspretter i varme gressbakker er en annen sort enn de store,grønne. De store, grønne er løvgresshopper, og vi regner demog sirissene som en gruppe. Det er åtte løvgresshoppearterhos oss, og to av dem er store. Særlig hunnene vekkeroppsikt, med den lange leggebrodden på spissen avbakkroppen. Den skremmer mange, men den er bare til å leggeegg med, og er harmløs. Derimot kan dyrene bite kraftig. Såer de også kjøttetere. De gnasker i seg andre insekter,gjerne andre gresshopper. Men de fleste sper på medplantekost.Markgresshoppene er derimot vegetarianere.Vi har 17 arter av dem, og vandregresshoppen hører også tili denne gruppen. Alle de norske artene ersmå.Underlige instrumenter
Det er vanligå fremstille gresshopper som strykere, og karikaturtegnereutstyrer dem ofte med fele. Den som har studert en spillendegresshoppe i en tørr gressbakke har som regel sett at denbruker bakbena til å spille med. De små markgresshoppene hartagger på bakbena, som de gnir på vingekanten med. En avribbene i vingen er ekstra tykk, og når filen går over den,oppstår en tikkende lyd. Men det er ikke alle som filer påvingene med bakbena. Den sjeldne blåvingede gresshoppenlager lyd med vingene når den flyr. I varmere land finnesdet også andre instrumenter. Markgresshoppene er dagdyr, despiller i sol og varme og blir stille i overskyet vær. Menbegge kjønn spiller, bortsett fra de små torngresshoppene,som er stumme.Løvgresshoppene spiller ikke med bena,men gnir forvingene mot hverandre. De har et rundt feltforan på vingene, og mens kanten av den ene vingen brukessom plekter, har den andre vingen en "fil", en kraftig ribbesom plekteret gnis mot. Dermed settes vingen i svingninger.Det runde feltet virker som resonansbunn, og søt musikkoppstår. Løvgresshoppene er stort sett nattdyr, og spiller imørke kvelder. Det er bare hannen som synger. Men det eringen regel uten unntak. Hos den forholdsvis lillesabelgresshoppen synger begge kjønn. Og eikegresshoppen, somtilbringer hele livet i løvtrekronene, har ikke noeinstrument i det hele tatt. Men den lager en surrende lydved å tromme på grener og blader med bakbena.Gresshoppene har flere sanger. Den vanligste er enkallesang, som hannen bruker for å finne frem til en hunn avsamme art: Her er jeg. Jeg er praktfull, du baremå elske meg!Denne sangen har et mønstersom er spesielt for arten, og det går an å kjenne igjen deforskjellige artene på sangen.Hos markgresshoppene kanhunnen svare når han synger ut i tomheten: Her er jeg! Komog elsk meg! Da går han kanskje av skaftet og setter i gangmed friersangen: O min skjønne, du får solen til å blekne!Jeg kan ikke leve uten deg, osv. osv. Men er det en hann avsamme art i nærheten, kan de synge rivalsang, som ikke kanbrukes til å bestemme artene etter, den er lik hos allemenn: Ynkelige krek, se å ha deg vekk. Unna vei, her kommerjeg! Og så videre i det uendelige.Hører du? Hører de?
Gresshoppenes sang har en ganske høy frekvens.Den spenner fra 2000 til 100000 hertz, det vil si 2-100kilohertz (forkortes kHz). Hertz er det samme som antalllydbølger, eller svingninger, i sekundet.Men våre ørerer ikke skapt for å lytte til gresshoppene. Vi oppfatterlyder fra 20 Hz til 20 kHz, og dermed faller mye avgresshoppesangen utenfor det området vi er i stand til åoppfatte, uansett hvor godt vi hører. Med alderen blirtrommehinnen stivere, og greier ikke å svinge like raskt somfør. Da faller de øverste tonene ut, de som har høyestfrekvens.Den sangen våre markgresshopper synger, haren frekvens på mellom fem og 15 kHz. Den vil de fleste kunneoppfatte langt opp i støvets år. Men løvgresshoppesangenliggere høyere, fra 15 til 70 kHz. Mesteparten av den hørervi aldri, og selv de laveste tonene mister vi med alderen.Men gresshoppene selv hører lyden. Løvgresshoppene har ørenerett under kneet på forbena. De er en spalte i skinnebenet.Hos markgresshoppene sitter ørene et helt annet sted: Påsidene av bakkroppen, bak lårene.Når kulda setter inn
Når høsten kommer, dør de voksne gresshoppene.Det er grunnen til Æsops fabel om den dovne gresshoppen ogden flittige mauren. Bortsett fra at Æsop egentlig fortalteom sikader, ikke om gresshopper.Men før de dør omhøsten, har de lagt egg. De plasseres i barksprekker, ellerbores ned i jorden - og der ligger de til våren kommer.-Eller til neste vår, eller våren etter det, fortellerHansen. Gresshoppene har eggbank, slik plantene har enfrøbank. Eggene kan overleve inntil syv vintre før deklekkes. Gresshoppene har en forbløffende evne til å motstådårlige somre. Det som truer dem, er utbygging avleveområdene, eller at det gamle beitelandskapet gror igjen.Noen arter er i tilbakegang. Men det er fortsatt altfor myevi ikke vet om gresshoppene iNorge.Gresshopper på nettet:
Zoologisk museum i Oslo har ennettutstilling med oversikt over alle Norges gresshopper ogderes nære slektninger. Du finner dem her:www.nhm.uio.no/norort
