Tallene for villreinbestanden på Hardangervidda har svingt voldsomt i mange år. Nå er bestanden mindre enn noen gang før i den perioden myndighetene har ført statistikk. Tradisjonelt har kvotestørrelsen på Hardangervidda alltid endt med krangel og beskyldninger om kunnskapsløshet og skjulte motiver. 2003 er intet unntak. Hardangervidda huser fortsatt Europas største stamme med villrein, selv om antall dyr har vist seg å være en brøkdel av det myndighetene tidligere har trodd. I 1999 og 2000 ble det tildelt flere fellingstillatelser enn det som sannsynligvis var det totale antall dyr på Vidda. Det ble gitt tillatelse til å felle drøyt 11 500 voksne reinsdyr hvert år, og i tillegg en kalv for hvert voksne dyr. Altså ble det gitt fellingskvoter for mer enn 23000 dyr. Begge disse årene var fellingsprosenten så lav ved ordinær jaktslutt at myndighetene utvidet jakttiden med 10 dager. Da regnestykket ble summert opp etter siste jaktdag, var det bare felt 3550 dyr i 1999, og enda færre i 2000 - kun 2638 dyr.

Kraftige svingninger

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har statistikker som anslår at det i 1965 var rundt 28 000 dyr på Hardangervidda, mens det bare seks år senere, i 1971, var rundt 5500. I 1985 ble det telt opp rundt 23000 dyr, mens antallet i dag er det laveste, bare rundt 4800 reinsdyr. Og det er altså av denne rekordlave bestanden at DN har gitt tillatelse til å felle 1000 dyr, inklusive kalver.Samtidig regner DN med at det i våres ble født rundt 1100 kalver. Dersom halvparten av kvoten blir oppfylt, og den naturlige dødeligheten blir som vanlig, mener DN at bestanden likevel vil øke. Men denne økningen blir i så fall svært lav, i hvert fall sammenlignet med det de aller fleste av grunneierne ønsker. De vil nemlig ha 11000 dyr på Vidda.

- Århundrets sjanse

Og da skjerpes frontene igjen. Mens de fleste grunneierne vil at reinsdyrene skal fredes for all jakt i år for at bestanden skal vokse, gir DN medhold til klagen fra blant andre Tinn kommune og den største private grunneieren på Hardangervidda, Mårfjell Sameige. Representanten for Mårfjell Sameige, Olav Dale Traen, mener dagens lave bestand er "århundrets sjanse til å få kontroll over stammen". Slik får de anledning til å felle 1000 dyr i år. Villreinutvalget, som representerer resten av grunneierne, raser og truer med å legge ned utvalget fordi de mener seg fullstendig overkjørt direktoratet, og at de ikke blir hørt uansett.

Vil legge ned

- Det er merkverdig at direktoratet nesten umerkelig glir fra en ønsket bestand på rundt 11000 dyr til et nytt mål på rundt det halve. Samtidig trekker de frem en konklusjon fra en 15 år gammel beiteundersøkelse, og bruker den til å konkludere med at det ikke er beitegrunnlag for mer enn rundt 5000 dyr på Vidda. Men vi som bor her ser jo at det er rike vinterbeiter, og ingen må komme og si at dyrene vil stå ved siden av matfatet og sulte i hjel på grunn av en vei eller en hytte, sier Stein Flaata, grunneier i Uvdal.