Helt til slutt, men ikke minst viktig i Thorvald Stoltenbergs rapport om nordisk samarbeid om sikkerhet og forsvar, legges det frem et radikalt forslag:
De nordiske land utsteder gjensidig bindende solidaritetserklæringer der de gir garantier til hverandre.
Stoltenberg understreker at slike bindende erklæringer følger logisk av et nærmere forsvarssamarbeid. Hver for seg er de nordiske land for små til at de i fremtiden vil kunne opprettholde fulle kapasiteter innen alle de områder som er nødvendig for et moderne forsvar.
Bytte og låne.
Den logiske følgen kan bli at de nordiske land låner kapasiteter fra hverandre. For eksempel har Danmark allerede lagt ned sitt ubåtvåpen, og kan derfor få behov for å hente inn ubåter fra andre nordiske land. Om de nordiske land så skal utfylle hverandre, spesialisere seg på utvalgte områder, og samtidig velge bort enkelte militære kapasiteter, må man stole på at de nødvendige kapasitetene vil være der i tilfelle av en væpnet konflikt i egne områder. Et slikt samarbeid kan ikke eksistere dersom man ikke garanterer for hverandres sikkerhet, argumenterer Stoltenberg. Samtidig må et nordisk forsvarsforbund ikke komme i motstrid til de ulike forpliktelser de nordiske landene allerede har overfor NATO, EU og FN, slås det fast.
Nytt konsept.
Hva Stoltenberg ikke skriver i rapporten, er at en slik felles nordisk sikkerhetsgaranti vil innebære et nytt element i norsk utenrikspolitikk: Siden 1949 har Norge vært bundet til alliansen med USA. Norges sikkerhet har vært basert på at vestlige marinemakt skal holde Nord-Atlanteren åpen i tilfelle en konflikt med Sovjetunionen/Russland. Norsk sikkerhetspolitisk tenkning har vært basert på at trusselen ligger i øst, mens sikkerhet hentes i vest, fra Storbritannia og USA.
Skal Norge ta på seg de forpliktelser Stoltenberg foreslår, vil norsk sikkerhet for første gang i moderne tid bli knyttet sammen med Finlands sikkerhet. Under vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland i 1939/40 vek den norske – og svenske – regjeringen tilbake fra å påta seg noen forpliktelser for Finland.
At Norge påtar seg å garantere for Finlands sikkerhet, og dermed binder norsk sikkerhet sammen med Finlands sikkerhet, vil være en milepæl i norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk. Samtidig vil det også være noe nytt om de andre nordiske landene påtar seg forpliktelser dersom det skulle oppstå en pressituasjon i de norske nordområdene.
Kronprins Haakon hilser på soldater fra en svensk panserbataljon under en øvelse i Nord-Norge. Under den kalde krigen var kun soldater fra NATO-landene med på de store militærøvelsene i Norge.
