Frigjøringssymbol i knickers og selbustrømper

DEN ranke skikkelse i stram giv akt, i beltet en pistol utenpå jakken. Gamle uniformsbukser omsydd til knickers med selbustrømper nedenfor. Den tyske major med sin adjutant hilser alvorlig: Frigjøringssymbolet, tyskernes overgivelse av Akershus og Norge. Fotografiet er blitt kjært folkeeie.

Idag vet de fleste at bildet, tatt av Aftenpostens fotograf Johs. Stage, slett ikke ble tatt på kapitulasjonsdagen, men tre dager senere. At det tyskerne overgav til Milorgmannen Terje Rollem bare gjaldt Akershus festning. Allikevel vil bildet for alltid være symbolet på gutta fra skauen, på Norges seier og norsk kampvilje gjennom fem mørke okkupasjonsår.

- Føler at bildet bare blir mer og mer aktuelt efter som årene går. Fordi det synes å være "in" å sette spørsmålstegn ved fundamentale ting i tilværelsen: Bør vi ha et maksimalt sterkt forsvar? Konsentrasjonsleirene og de millioner av døde, eksisterte de virkelig? sier snart 70årige Terje Rollem til Aftenposten. Og ser utover vintervårpittoreske Lillehammer fra sitt vakre hjem.

Terje Rollem, vernepliktig fenrik da krigen brøt ut, mobiliserte 9. april, men rakk ikke til Trøndelag, tyskerne sperret veien på Dombås. Meldte seg ved Dragonregimentet på Hamar og sloss oppover Gudbrandsdalen til kapitulasjonen innhentet ham ved Åndalsnes.

I årene som fulgte engasjerte han seg for fullt i Milorg, og måtte snart flytte fra Blommenholm utenfor Oslo til et mindre "hett" tilholdssted på Sollihøgda som sjef for avdeling D13, det vil si det meste av Oslo by. Gruppesjef var tittelen, og en hytte på skauen stabskontoret hans i mange år. Sammen med 50 frivillige lå han nærmest fast ved Katnosa, tok imot slipp og trente opp folk.

Natt til 8. mai kom budskapet om kapitulasjon over radioen til Milorgkarene. Som straks mobiliserte og besatte bygninger i Oslo som lenge hadde vært utpekt. Rollem hadde tusen ting å ordne med fra sitt hovedkvarter i Tollbodgaten, med store og bevæpnede tyske avdelinger overalt i byen. Med usikkerhet, spenning og skyting. Seks personer ble drept i disse første frigjøringsdagene ved at en eller annen hadde en nervøs finger på avtrekkeren.

- Da jeg fikk beskjed om å besette Akershus den 11. mai, sendte jeg straks en av mine folk dit for å gi beskjed om vår ankomst. Dette ble akseptert av major Nichterlein, men vi hadde ingen garanti for at de fullt bevæpnede 400 tyskerne på festningen ville respektere gutta fra skauen, med det grønne armbindet som eneste - om enn ifølge Genevekonvensjonen fullt lovlige - "alibi" , sier Rollem.

Med 100 mann marsjerte han klokken 13 inn i festningen via Kirkegaten. Fotograf Stage var upåaktet haleheng, efter tips fra en av Rollems egne folk. Til Rollems irritasjon og motstand: - For meg var ikke overtagelsen av festningen noe spesielt. Tenkte mest på at hva som helst kunne skje, et skudd var nok til å utløse katastrofe.

Major Nichterlein holdt en fem minutter lang overleveringstale efter at Rollem hadde gjort krav på festningen på gebrokkent skoletysk. Derefter gikk Milorgkarene rundt på Akershus og overtok for de tyske vaktene, assistert av adjutanten, kaptein Hamel. To dødsdømte polakker ble befridd, og en av Milorgkarene påtok seg å skaffe et flagg for å markere at Akershus var på norske hender.

- Sannelig kom han ikke trekkende med et splittflagg, og det ble påstått at det var det samme flagg som ble firt på festningen i 1940, sier Rollem.

Rollem nyter sitt otium på Lillehammer, men hvordan gikk det med den andre hovedfiguren på "frigjøringsbildet" ? Efter frigjøringen ble Nichterlein, med sine folk, overført til en fangeleir i Skien, og han forble internert der inntil han høsten 1946 ble sendt hjem til Tyskland. Bare en uke efter at han var kommet hjem og før han fikk møte hustru og barn igjen - døde Nichterlein.

Majoren får det aller beste skussmål av de nordmenn som kjente ham før og efter kapitulasjonen: Han var blant annet personlig venn av Albert Schweitzer og brevvekslet med ham under hele oppholdet i Skien. Nichterlein hadde i ungdomsårene vært en kjent pianist som hadde spilt i Londons Albert Hall, i Paris og i Madrid. Schweitzer og Nichterlein hadde faktisk turnert sammen: Schweitzer ved orgelet og Nichterlein ved klaveret. Nichterlein fant seg med sinnsro i at hans norske vaktmannskaper i Skien ba ham signere "frigjøringsbildet" som hadde stått over fire spalter i Oslopressen, men han hadde en reservasjon: - Jeg håper ingen tror at jeg fører hånden opp til en Hitlerhilsen på bildet - for den herre har jeg avskydd hele mitt liv!

Les også:

Les også