Notoddens liv er nordmenns liv på 1900-tallet. Fra bondesamfunn til industri til moderne tjenester - og til bluesfestival. Først og fremst handler Telemarksbyens historie om industrireising og innflytting, som på Rjukan, på Herøya, i Høyanger, i Odda, i Tyssedal, i Årdal, i Sunndal, i Mo i Rana, i Glomfjord - for å nevne noen av disse stedene som for hundre år siden var like anonyme som hundrevis av småsteder rundt om i landet.
Ivar Moen er født i 1922 og har vært øyenvitne til voldsomme forandringer. Nå sitter han oppe på kvisten i Tinfos Papirfabrikks gamle administrasjonsbygning og skriver om Tinfos jernverk, det første her i landet som smeltet jern ved hjelp av elektrisk strøm i 1910. I 44 år var han ansatt hos Norsk Hydro på Notodden, stedet der storbedriftens industrieventyr begynte. Nå er det bare små rester igjen av industrien i Telemarksbyen, som for noen tiår siden lå innhyllet i røyk fra kjemiske og metallurgiske prosesser. Få klaget over røyken. Dette var levebrød.
I 1950-årene var det bortimot rundt 2000 industriarbeidere på Notodden. Nå er mesteparten av prosessindustrien nedlagt.
Tre generasjoner
Over tre generasjoner har Ivar Moen sett det norske samfunnets vei fra fiske, jord- og skogbruk til industri og videre til tjenesteytende næringer. Faren var født i 1883 og vokste opp på husmannsplassen Høymyrkåsa i Lisleherad nord for Notodden. Det bodde rundt 200 mennesker i bygda. Fra faren har Ivar Moen levende beretninger om datidens samfunn. Det var 5-6 storgårder i bygda. Resten var husmannsplasser. Storbøndene tjente seg rike på skogen. Husmennene hadde pliktarbeid på gårdene om sommeren og arbeidet i skogen når snøen kom. Opptil 100 mann var i arbeid, og det hendte de sov ute under grantrærne midt på svarteste vinteren fordi det ikke var nok skogskoier. Om våren fløtet de tømmeret ned til Skien.
Kom seg frem
Men Ivar Moens far benyttet en av de få veier oppover som fantes på den tiden. Han gikk underoffiserskolen i Kristiansand, ble sersjant på Heistadmoen og senere maskinist ved Hydros kraftverk på Svelgfoss nord for Notodden. Der vokste Ivar Moen opp.
- Arbeidet faren på Hydro, så fikk sønnen arbeid der. Det var slik på den tiden, både i private bedrifter og kommunen. Når sønnen ble voksen, ringte faren direktøren på Hydro og spurte om det var noen ledig jobb. Slik var det også for meg, forteller Ivar Moen.
Dagens unge er forberedt på å skifte arbeidsplass flere ganger i løpet av livet. De er forberedt på nedleggelser, oppsigelser, omstillinger. Før i tiden arbeidet man ofte i samme bedrift hele livet.
Bygde samfunn
Hydro bygde boliger til arbeidere og funksjonærer oppe på Svelgfoss. Bedriften bygde også skole. Det var ikke bare anlegg som måtte bygges fra grunnen. Et helt samfunn skulle skapes. I 1943 begynte Ivar Moen på Norsk Hydro på Notodden. Bare avbrutt av to år på handelsgymnaset i Drammen var han ansatt i bedriften til 1987. Han hadde ansvaret for arkiv og drift av administrasjonsbygningen.
- Nå er alt forandret her. Det finnes nesten ikke noe igjen av de gamle industrianleggene. Det meste er solgt ut eller revet. Før i tiden var Notodden sentrum fullt av folk fredag og lørdag. Nå er det bygget kjøpesentre utenfor byen, og sentrum er tomt. Det er trist å se at alt jeg vokste opp med, er borte, sier han.
Sønnen er journalist og fullender tre generasjoners bevegelse inn i det som kalles den postmoderne verden der tjenesteproduksjon er dominerende levevei.
Stanset emigrasjonen
Da industriutbyggingen i Norge begynte for alvor ved begynnelsen av 1900-tallet, var landet i den situasjon at 17000 mennesker årlig forsvant til Amerika. Det var ikke nok å leve av her. Landet var et av de fattigste i Europa. Vannkraft og moderne industri bragte oss på kort tid ut av fattigdommen. Det ble arbeidsplasser og levebrød. Strømmen til Amerika stanset.
Notodden illustrere den revolusjon i levevis dette var. I 1894 kjøpte industribyggeren Ole H. Holta Tinnfossen. Han og hans etterkommere har vært sentrale i utviklingen av industrisamfunnet på Notodden. I 1900 bygde han Tinfos 1, det første kraftverket i Tinnelva. Det ga strøm til tresliperi, papirfabrikk og en karbidfabrikk ved Heddalsvatnet. De gamle industribygningene ligger der fremdeles med sin vakre arkitektur og rommer nå blant annet Telemark fylkesgalleri og konsertlokaler. Bluesfestivalen på Notodden har konserter i den gamle kraftstasjonen.
- Dette kraftverket ga også strøm til Hydros forsøksfabrikk på Notodden, der grunnleggerne av Hydro, Sam Eyde og Kristian Birkeland, drev prøvedrift for fremstilling av salpeter, verdens første kommersielle anlegg i sitt slag. På den tiden måtte man legge fabrikkanleggene ved kraftstasjonene. De hadde ikke utviklet overføringsteknikken langt nok, forteller Moen.
1910-12 bygde Holta, bondegutten fra Sauherad, Tinfos 2 som la grunnlaget for Tinfos Jernverk, det første i landet som smeltet jern med elektrisitet.
Under depresjonen i 1933-34 var det Holtas bedrifter, da drevet av sønnen, som holdt liv i Notodden. Hele Hydro stanset og 600 man ble oppsagt, forteller Moen. Notodden måtte ha kirke for å beholde sin bystatus, men kommunen hadde ikke råd. I 1936 bygde Halvor B. Holta kirke. Den kostet 250000 kroner.
Innflytting
I 1950-årene var det store utvidelser ved jernverket, som produserte ferrosilisium og silikonmangan. Særlig fra Nord-Norge kom mange flyttende til Notodden for å få arbeid i den ekspansive industrien. Men i 1987 var det slutt. Frakten fra innlandet var for dyr. Konkurransesituasjonen var endret. Et nesten hundre år gammelt industrieventyr var slutt. Men det lever videre andre steder. Det er jernverk i Kvinesdal. Det er stor virksomhet i andre land. Totalt omsetter Holta-konsernet for tre milliarder kroner årlig. 100 millioner står virksomhet på Notodden for.
Hydro lokomotiv
Norsk Hydro ble det største lokomotivet for industrien på Notodden og bygde kraftstasjon i Svelgfossen i årene 1905-07, den gang Europas største kraftverk. Samtidig ble den store salpeterfabrikken bygd. Alt sto ferdig i 1907, og Norge var verdensledende i fremstilling av kunstgjødsel. Norgessalpeter ble den nye gjødningen kalt. I 1926 utviklet bedriften en ny metode til fremstilling av ammoniakk, og elektrolyseanleggene på Notodden ble bygd. Gjødselen måtte emballeres, og det ble tønnefabrikk og senere sekkeproduksjon. På det meste hadde Hydro på Notodden 1500 mann i arbeid.
Nå er det meste avviklet. I stedet har Hydro bygget en næringspark der de fleste er sysselsatt i en rekke bedrifter som driver med tjenesteproduksjon. I noen er Hydro inne på eiersiden. Blant annet har Hydro forsknings- og utviklingsarbeid på Notodden. Antall Hydro-ansatte på det gamle industristedet er nå rundt 200.
Notodden er et bilde på industriell revolusjon og store folkeforflytninger gjennom 1900-tallet. For 100 år siden var over 40 prosent av den yrkesaktive del av befolkningen i primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske. Nå er det bare seks prosent. I femti-årene var over 35 prosent ansatt i industrien. Nå er over 60 prosent i tjenesteproduksjon. Folk har flyttet fra landsbygda og til byer og tettsteder. Titusener av gårdsbruk er nedlagt.
Mange av de ekspansive industristedene har opplevd det samme som Notodden, for eksempel Mo i Rana. Oppbygning, blomstring og dramatisk forvitring under globalisert konkurranse. Bygningene fra den tidligste industrialiseringen står igjen som arkitektoniske perler. Men den moderne tids fabrikkhaller er som regel ikke funnet verdige til bevaring. Effektivitet, ikke skjønnhet, var deres fremste kjennetegn. På Notodden er bare flate tomter igjen etter det som for få år siden var industrielle flaggskip.
