- Fars omsorg undervurdert

Far er i vinden. Om det i øyeblikket blåser mest medvind eller motvind, kan diskuteres, men han vil neppe returnere til gamle og tilbaketrukne posisjoner i familielivet. Som et synlig bevis på fars økende nærvær lanseres i dag temaheftet "Far gjør", utarbeidet av Reform - ressurssenter for menn. "Far gjør" levner ingen tvil om at mennene vil gjøre seg mer gjeldende som omsorgspersoner enn i dag.- Omsorgsbegrepet må utvides og nyanseres, det er tradisjonelt i altfor stor grad blitt brukt som en feminin egenskap. Omsorg er ikke bare den nære forbindelsen mellom mor/far og barn. Omsorg er kompetanse, tid, aktivitet og ikke minst mangfold og variasjon. Jeg tror at mange menn og fedre tenker at for eksempel å kjøre barn til trening eller å være trener for datterens fotballag også er omsorg. Vi vet altfor lite om mannlig omsorgsutøvelse i dag, sier Ulf Rikter-Svendsen, daglig leder for Reform. Han peker også på at vi etter samlivsbrudd språklig bruker begrepene "omsorgsrett" og "vanlig samvær". I dag får 80 prosent av barna omsorg hos mor og samvær med far.

Mer med i første fase

. Reform vil også slå et slag for fars utvidede plass i den første fasen, altså under graviditeten og spedbarnsperioden.- Fedre blir i altfor liten grad involvert i fødselsforberedelser og barseltid. Norske helsestasjoner har generelt ikke klart å nå menn med tilbud som dekker menns behov når det gjelder forberedelser og utvikling av foreldreroller. Undersøkelser viser at mens ni av ti kvinner er fornøyde med hvordan svangerskapskontroller er lagt opp, er det bare halvparten av de blivende fedrene som svarer at de er fornøyde. Mor fremstår som en hovedperson, far en biperson som skal avlaste mor og vise sin omsorg på den måten. I takt med at fedre nå i større grad ønsker å involvere seg, får helt klart norsk helsevesen en stor utfordring, sier Ulf Rikter-Svendsen.

Se på Sverige!

Reform-lederen fremhever Sverige som et eksempel til etterfølgelse; flere svenske kommuner har satset systematisk på å involvere begge foreldre som likeverdige omsorgspersoner allerede i graviditeten, og de har en årelang tradisjon for både mamma-, pappa- og foreldregrupper på helsestasjoner før og etter fødsel. Her hjemme deltar mennene i stor grad ved fødsel, en stikkprøve ved en av landets største klinikker viste at far var til stede på 93 prosent av fødslene. Men i perioden deretter er far påfallende mer usynlig: Stikkprøver som Reform har foretatt ved en kommunal helsestasjon i 2007, viste at 89 av i alt 112 barn ble fulgt av mor - mens kun tre ble fulgt av far alene. 20 barn ble fulgt av mor og far i fellesskap. Et lignende mønster viste seg i en åpen barnehage; ytterst få barn ble fulgt av far. Reform tar derfor til orde for å stille konkrete "farskrav" til de ulike kommunale tiltak som rettes mot blivende foreldre. Og senteret peker på dagens regelverk-skjevhet; at fedres opptjeningsrett til foreldrepenger - og dermed lønnet farspermisjon - fremdeles er knyttet til mors jobbsituasjon og hennes opptjening av lønn i tiden før fødselen.- Ser Reform far som en "glemt person" i forskning og kartlegging av familie og oppvekst?- Dagens forskning og statistikk fokuserer i all hovedsak på to ting: I hvor stor - eller liten - grad fedrene tar ut foreldrepermisjon, samt at arbeidsdelingen i husholdningene fortsatt er ulikt fordelt. Fokus har vært på hva fedre ikke gjør, dette vet vi nå en hel del om. Derimot vet vi mindre om hva de faktisk gjør - og vi vet lite blant annet om hva det betyr for menns utøvelse av omsorg at en stor del av fødselspermisjonen fortsatt sees på som en del av mors rettigheter. Vi trenger mer kunnskap om far-og-barn-begrepet, og mer oppmerksomhet på hvordan det komplettererog ikke konkurrerermed relasjonen mor/barn, sier Ulf Rikter-Svendsen.

Deltar mer etterhvert.

Fersk statistikk viser at stadig flere fedre tar lengre pappapermisjon. De har også - overraskende nok - bedre muligheter enn kvinner til å ta seg fri fra jobb eller reorganisere arbeidstiden når familiehensyn krever det. Men stikkprøver og undersøkelser kan tyde på at fedre særlig involverer seg i sine barns hverdag og skolegang når barnet kommer i ungdomsskolealder. Hvorfor bildet ser slik ut, vet man imidlertid lite om.I tillegg til å etterlyse en bedre kartlegging av menns omsorg, innsats og nærvær uttrykker Reform en uro over mennenes muligheter til i det hele tatt å bli fedre. Statistikkene forteller om en dyster utvikling; stadig færre menn blir fedre. Barnløsheten ved 40 års alder har økt mye mer for menn enn for kvinner, og hver fjerde mann er nå barnløs når han passerer 40.- I dag er det langt på vei slik at høyere utdanning, høy inntekt og barn i tidligere forhold kvalifiserer menn til å bli småbarnsfedre. Hva med de andre mennene? Er farsrollen på vei til å bli et klasseprivilegium? spør leder Ulf Rikter-Svendsen i Reform - ressurssenter for menn.