- Fedme er en global krise

- Og det nytter ikke å legge ansvaret på den enkelte, sa Philip James fra International Obesity Task Force på AAAS-konferansen i Boston.De viktigste tiltakene mot fedme er ifølge James å planlegge byene for fotgjengere og syklister fremfor biler, merking og subsidiering av sunne varer samt forbud mot å reklamere for usunne varer, spesielt til barn.Det er barna som er mest utsatt. Ti prosent av verdens barn er overvektige. James la harde fakta på bordet. - Nye tall fra for eksempel Skandinavia viser at vekten til et barn i alderen mellom syv og 12 år kan forutsi om det vil dø tidlig av hjerteproblemer eller andre sykdommer, sa han.- De starter livet med et handicap. De får svakere skoleprestasjoner, de ender opp med lavlønnsjobber som voksne og de har nesten helt sikkert en levealder som er lavere enn foreldrenes, utdypet han.

Stillesitting verst.

Nå er det ikke slik at overvektige barn står svakere enn andre barn fordi de er tykke. Årsakskjeden går i motsatt retning. Hvis du fødes inn i en familie som ikke gir deg sunne vaner, men heller bruker fjernsynet som barnevakt og TV-kroken som spisebord, da er overvekt et nesten uunngåelig resultat.Likevel er ikke maten viktigst. Kaloriinntaket har økt, men det er først og fremst manglende fysisk aktivitet som gir næring til fedmen, kom det frem på pressekonferansen der James deltok.- Vi har formet livene våre slik at den fysiske aktiviteten har blitt borte, sa han.Selv om livskårene betyr mye for utvikling av fedme, spiller arvestoffene også en omtrent like stor rolle.- Den genetiske komponenten er svært viktig. Men fedmeepidemien vi har sett de siste 20 årene kan selvsagt ikke skyldes endringer i arvestoffet, sa James.Forskningen har vist at det er samspillet mellom arv og miljø som gir deg den kroppen du har. - Du må ikke legge skylden på barnet for at det er blitt overvektig, sa James.- Og det er heller ikke så lett for politikerne å skyve ansvaret over på foreldrene, først og fremst fordi de samme foreldrene skal stemme inn politikerne ved neste valg, la han sarkastisk til.Løsningen ligger da heller ikke i å forandre det enkelte mennesket, ifølge James. Dette må angripes som et samfunnsproblem. I den vestlige verden er det en skam å være overvektig. Dette har endret seg lite, selv i etniske minoritetsgrupper i USA der overvekt er vanlig. Idealene styres av media, ifølge James.Han påpeker at bilder er annerledes i u-land, hvor overvekt har overvekt vært et problem siden midten av 90-tallet. I Afrika er det ikke noe mål å være tynn. - Er du fet, så er du rik, men er du tynn så har du trolig AIDS, presiserte James lakonisk.

Oslo er "Slim City".

For James var det viktigste tiltaket å legge til rette for fysisk aktivitet i byene. Han fremholdt Oslo som et strålende eksempel.- En av de slankeste byene i Europa er Oslo. De bestemte seg for at barna burde gå i skoler der de i utgangspunktet har mulighet til å gå ut og leke. Dette er lettere for Oslo enn mange andre byer, fordi den er så liten, sa han.- I USA og Storbritannia har vi bygget store byer for biler der mennesker blir isolert og småsamfunn bryter sammen, fortsatte James.I Nederland bygget de om byene for 30 år siden. De laget byene slik at folk selv skulle velge å gå eller sykle. 60 prosent av alle reiser i Nederland er med sykkel, ifølge James.En annen erfaring fra Amsterdam var at fortauene bør fjernes. Det kan høres merkelig ut, men når fotgjengerne får gaten til disposisjon tvinges bilene automatisk til å senke farten.- Hvis du fjerner fortauene, så er det oppsiktsvekkende beviset at du reduserer antall ulykker, og du får bilene til å kjøre drastisk langsommere fordi bilførerne må ta hensyn til fotgjengerne.

Matens trafikklys.

Det siste tiltaket James anbefalte var merking av matvarer. Bruk gjerne trafikklysfargene: grønne merkelapper på frukt og grønnsaker, gul lapp på mindre sunne varer og rød lapp på matvarer med mye fett, sukker og salt. Dette blir blant annet gjennomført i Storbritannia. I Norge har vi foreløpig bare nøkkelhullmerkingen av sunn mat som matvarekjeden ICA på eget initiativ har innført etter svensk modell. I 2009 vil trolig de skandinaviske landene innføre en felles merkeordning.- Ernæringsindustrien er skrekkslagen over slik merking, fordi den stigmatiserer fet hurtigmat. Dette er en folkeopplysning som blir intenst motvirket i Brussel med lobbying av EU-kommisjonærer, ifølge Philip James som avsluttet med følgende spørsmål: - Har vi den politiske viljen til å ta grepene som må gjøres?

• Artikkelen er publisert av Forskning.no. Les hele artikkelen om overvekt på: www.forskning.no.