Utskrift er sponset av InkClub InkClub

- Mor best det første året

- Moren er en viktigere omsorgsperson for en nyfødt baby enn faren. I alle fall til barnet er ett år gammelt, men det avtar etter hvert, sier professor Annica Dahlström.

Hun er nevrobiolog, hun har studert hjerner siden 1960-tallet, hun er opptatt av forskjellene mellom maskuline og feminine hjerner - og meldingen er klar: Biologiske forskjeller gjør mødre best egnet til å ha omsorg for nyfødte. Ved fødselen frigjøres hormonet oksytocin hos moren. Det er en signalsubstans i hjernen. Det utløser velbehag og nytelse, og gjør at moren tar det hele mer med ro. Blodtrykket senkes, stresshormoner reduseres, smerteterskelen heves og fordøyelsen påvirkes.- I det hele tatt er oksytocin en viktig del av selve omsorgsinstinktet, sier professor Annica Dahlström, som nylig utga boken "Könet sitter i hjärnan".

Uferdig.

Barnet er egentlig ikke ferdig utviklet ved fødselen. Årsaken til at det likevel blir født, er størrelsen. Det ville blitt så problematisk for moren å føde senere. - Den nyfødte trenger to- tre måneder til, og i denne perioden er morens kropp fortsatt den viktigste beskyttelsen. Den nyfødte kjenner lydene hennes, både stemmen og magelydene. Dessuten lukten hennes, og smaken fra melken. Det er viktig og trygt for barnet at noe av det hun opplevde inni magen, fortsetter også etterpå.

Forskjeller.

Ifølge Dahlström er det mange klare fysiske forskjeller mellom gutter og jenter. - De har ulikt syn, og også hørsel. Pupiller og netthinner hos gutter er konstruert slik at de har et mer fokusert syn enn jenter. Jentebarn hører bedre svake lyder og misliker sterke lyder. Guttebarn forstyrres mindre av høye lyder. Flere internasjonale studier på mennesker og dyr viser at mors-omsorgen avgjør om barnet får en høy eller lav stressterskel som voksen. Det er ikke bare hjernens vekt som er ulik for menn og kvinner. Når hjernen dannes i fosterlivet, skjer det noe dramatisk i 8.- 10. graviditetsuke. Da kommer kjønnshormonene fra testiklene respektive eggstokkene inn i bildet, og påvirker hvordan hjernen dannes. Testosteron påvirker hjernen i mannlig retning, og mengden avgjør hvor "maskulin" eller "feminin" hjernen til den enkelte blir. Trolig feminiseres hjernen av østrogen, men dette er ikke helt klarlagt. Professor Dahlström understreker at hun snakker generelt om forskjellene. - Mange menn har typisk kvinnelige trekk i hjernen sin, og motsatt, sier hun. Det beste resultatet får man dersom man kombinerer de ulike egenskapene, og dersom kvinner og menn respekterer forskjellene som finnes.

Les også

Siste fra seksjon

Professor i histologi og nevrobiologi ved Universitetet i Göteborg siden 1983. 65 år, enke, to barn (begge leger). Tidligere leder i "European Society for Neurochemistry", styremedlem i Hjärnfonden, Parkinsonförbundet.Sterkt engasjert i det nye biblioteket i Alexandria, Egypt. Flere hundre vitenskapelige artikler.Nylig utkom hennes populærvitenskapelige bok: "Könet sitter i hjärnan".

Relaterte bilder

Fersk bok: "Könet sitter i hjärnan" FOTO: -

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer