Aldri har flere blitt smittet

Er du blant dem som tror at tuberkulose er en sykdom som ikke lenger er noe problem - at bleke, magre mennesker på tuberkulosesanatorium er en saga blott, og at BCG-vaksinen, den vonde sprøyten i armen de fleste husker fra skoledagene, har fjernet sykdommen én gang for alle? Da tar du grundig feil. Aldri er flere blitt smittet av tuberkulose. Først og fremst rammer sykdommen mennesker i fattige land. Men nye reisemønstre og innvandring gjør at trusselen også står utenfor vår egen stuedør. For det er ingen visumplikt for tuberkelbasillen, og den sprer seg raskt. Bekjempelsen av tuberkulose angår oss alle.

Har dårlig tid.

Internasjonalt føres det nå en innbitt kamp mot spredningen av smitte. Og det haster. Motstandsdyktige bakterier sprer seg så raskt at ekspertene frykter at man om få år ikke lenger kan gi effektiv behandling til tuberkulosepasientene. - Situasjonen er alvorlig, sier professor Harald Wiker ved Gades institutt, Universitetet i Bergen. Dagens vaksine, BCG-vaksinen, ble introdusert i 1921. Den hindrer at alvorlige og dødelige former for tuberkulose utvikles hos små barn. I Norge og andre industrialiserte land er vaksinen effektiv, og i de fleste tilfeller sørger den for at vi heller ikke blir syke i voksen alder. Men i andre deler av verden er situasjonen en helt annen. - Der hvor man trenger vaksinen mest, virker den dårligst, sier Wiker. - Dette har sammenheng med eksponering for bakterier som ligner på tuberkelbakterien, såkalte atypiske mykobakterier. Disse bakteriene er det flere av på sørlige breddegrader. Disse bakteriene gir en viss immunitet eller beskyttelse mot tuberkulose. Siden det er grenser for hvor mye beskyttelse man kan få, reduseres effekten av vaksinen. I Russland for eksempel vaksineres ofte befolkningen flere ganger. Likevel smittes folk og blir syke. Årsakene er flere. Forekomsten av tuberkulose er generelt høy. De som er smittet, får ikke riktig behandling. Motstandskraften er redusert på grunn av dårlige levekår; mange lever tett på hverandre i trange boliger. Det gir tuberkelbasillen gode vilkår for vekst og spredning. I fengslene sprer tuberkulosen seg som ild i tørt gress.Problemene er størst i tidligere Sovjetunionen og det sørlige Afrika.

BCG ikke nok.

Dagens virkelighet er derfor at BCG-vaksinen ikke er tilstrekkelig for å bekjempe spredning av tuberkulose i de landene der sykdommen både er mest utbredt og sprer seg raskest. - Vi trenger en mye bedre vaksine, fastslår Wiker, som selv er involvert i forskning som skal bidra til å utvikle en ny vaksine. Det forskes i dag på en rekke alternative vaksiner, basert på litt ulike prinsipper. Alle er i en tidlig fase. Vaksinene testes ut på en liten gruppe friske frivillige for å undersøke hvordan responsen er i vårt immunapparat. Forskerne kartlegger også eventuelle bivirkninger og ser om vaksinen er sikker. Etterpå må den testes ut i større skala. - Vi snakker om en 15-20 år frem i tid, og det vil kreve store ressurser, sier Wiker. Men ingen vaksine vil fungere 100 prosent. Veien mot målet går langs flere akser. Noen forskergrupper jobber med å forbedre dagens BCG-vaksine. Den er basert på at vi gjennom vaksinen tilføres små doser av levende, men lite hissige tuberkelbasiller. For å bekjempe disse basillene utvikler kroppen spesialiserte celler som beskytter de fleste mot fremtidig sykdom. Basert på nyere forskning har man puttet inn nye gener for å forsterke effekten av dagens BCG. Vaksinen får dermed nye egenskaper og stimulerer immunforsvaret på en bedre måte enn dagens vaksine. - I dyreforsøk viser dette seg å fungere godt, sier Wiker. Andre arbeider med å bygge en vaksine på enkeltproteiner. Utfordringen her er å finne den riktige kombinasjonen av proteiner og hjelpestoffer. - Vi vet ikke helt hva den beskyttende immunresponsen skal bestå i, og man leter etter hva som er det beste, sier Wiker. Det betyr at forskerne må vite mer om hvordan kroppens forsvarssystem mot bakterier reagerer på de ulike vaksinene. Det er kunnskap som er helt nødvendig før man bestemmer hvilke vaksinevarianter som skal testes ut i stor skala.

Ligger på lur.

Forskning har vist at tuberkulose kan ligge latent hos mennesker for så å blusse opp og gi aktiv infeksjon senere i livet. - En av utfordringene er å eliminere den latente infeksjonen, sier Wiker. Mens jakten på den beste vaksinen pågår, er tidlig diagnose og riktig behandling helt avgjørende for å snu trenden med stadig flere tuberkuloserammede.Det er ingen enkel oppgave.

Tikkende smittebomber.

Tilgangen på medisiner er god over hele verden, og det er full faglig enighet om behandlingen. Verdens Helseorganisasjon, WHO, anbefaler en behandlingsstrategi som de kaller DOTS. Norge har vært helt sentral i utviklingen av denne strategien, der hovedelementet er noe så tilsynelatende enkelt som å sørge for at pasientene tar medisinen som de skal, det vil si at de tar antibiotika i et halvt år. Behandlingen er gratis i de fleste land. Men transport til helsesenteret, økt behov for mat for å greie å holde på medisinene og penger for diagnosen er vanskelig for mange. - I fattige områder som for eksempel Malawi betyr det at folk må ut med flere månedslønner. Ofte kan mat til familien bli satt opp mot utgifter til riktig behandling. Mange prøver derfor lokale medisinmenn først. Tiden løper, og mange går rundt som tikkende smittebomber, sier kommunikasjonsrådgiver Olav Aalberg i LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke), som samarbeider med nasjonale myndigheter og internasjonale fagmiljøer om bekjempelse av tuberkulose. Aalberg mener Norge må gå foran og bevilge penger til den videre forskningen frem mot en ny og effektiv vaksine, noe som vil kreve rundt en million dollar over en tiårsperiode. - Vi oppfordrer Regjeringen til å gi minst 100 millioner kroner i statsbudsjettet for 2007. Norge ønsker å være et foregangsland i bekjempelsen av fattigdom og barnedødelighet. Tuberkulose er en typisk fattigdomssykdom. Norge kan få andre land med på en felles dugnad, mener Aalberg.