• Alle de rødbrune landene får bistand fra Norge.

    FOTO: TERJE TØNNESSEN (illustrasjon)

«Alle» får norsk bistand - men kutt gir bråk

Visste du at Norge gir bistand til over halvparten av alle land i verden? Inkludert Kina, som boikotter norske politikere. Ikke effektiv bistandspolitikk, mener de blåblå, som vil kutte.

Tirsdag holder utenriksminister Børge Brende (H) sin utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget. Etter at Ukraina og andre tidsaktuelle saker er tatt opp, vil statsråden snakke om bistand.

Fem måneder etter regjeringsskiftet har lite skjedd på dette området. Uganda er skjøvet ut etter homo-lover. Men ellers er det få utenom Regjeringen som aner hva Regjeringen vil, bortsett fra på noen løst definerte områder som demokratisering, kvinners utdannelse i fattige land, økt handel og andre forhold som alle er for.

Enkelte Frp-ere og noen Høyre-folk fikk morgenkaffen i vrangstrupen etter å ha hørt Brende prise SV-forgjenger Erik Solheim. Brende var enig i alt, ble han sitert på i Adresseavisen.

For stor spredning

Tidligere bistandspolitisk talsmann i Høyre Peter S. Gitmark ramset opp disse punktene i et intervju med Aftenposten, om Høyres bistandspolitikk i denne stortingsperioden:

  • Antall land som mottar norsk bistand bør ned fra 112 til mellom 20 og 40.
  • Bistanden konsentreres om Afrika og forsterkes i tettere samarbeid med andre giverland.
  • Tradisjonell bistand utenfor Afrika kuttes helt, og gis bare til demokratioppbygging.
  • Målet om 1 prosent bistand av BNI – Brutto nasjonalinntekt – oppgis.
  • Bedre markedsadgangen for u-landsprodukter i Norge.

Punktene ble utvannet i partiprogrammet, men noe ble igjen. «Norske utviklingsmidler går i dag til ca. 110 ulike land – det er ganske enkelt en for stor spredning», heter det blant annet. I regjeringserklæringen fra Sundvolden står dette:

«Regjeringen vil utrede og innføre strengere krav til effektivitet og kontroll med norske bistandsmidler. Som et ledd i dette vil regjeringen gjennomgå eksisterende bistands- og samarbeidsavtaler med sikte på at antall mottagerland reduseres. Tematisk og geografisk konsentrasjon skal bidra til økt effektivitet og større kompetanse i oppfølging og administrasjon som følge av en smalere portefølje.» (Vår utheving.)

Tilfellet Kina

Er Norge ett av verdens mest naive land? Eller er det dyp fornuft bak det å gi 141,4 millioner norske skattebetalerkroner til en av verdens største økonomier – Kina? Et land som på sin side boikotter de samme norske giverne fordi man mislikte en fredspristildeling fra den norske Nobelkomiteen?

Ifølge en oversikt fra Norad over norske bistandspenger til Kina, bruker Norge 97 millioner på energisektoren og ymse miljøtiltak. I tillegg kommer 15 millioner kroner til «godt styresett». Demokrati og lignende.

Hvorfor har et land som Kina overlevd som bistandsmottager? To hovedforklaringer blir fremholdt:

  • Norge har ikke forsøkt å kutte. Alt har bare ballet på seg. Trykket har vært på å bruke opp mest mulig penger fordi prosentdelen av bistand har vært det viktigste for politikerne: 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI).
  • NGO-ene – de frivillige organisasjonene – har så stor makt og innflytelse i Stortinget at der de er med, blir det automatisk bråk hvis noen prøver seg på kutt.

Og i Kina er de med blant mange andre. Alt fra Rikskonsertene og Fafo til WWF Norge får penger. Kinas handelsdepartement står som mottager av nær 40 millioner.

Skjermes av KrF

En av dem som holder sin hånd over frivillige som Kirkens Nødhjelp og Røde Kors, er Kristelig Folkeparti.

- Dere er imot kutt fordi NGO-ene står dere nær?

Jenter på Chole, Mafiaøyene utenfor kysten av Tanzania. Norges hovedsamarbeidsland, som Tanzania, får relativt sett mindre penger enn før.

Jenter på Chole, Mafiaøyene utenfor kysten av Tanzania. Norges hovedsamarbeidsland, som Tanzania, får relativt sett mindre penger enn før.

FOTO: GEIR SALVESEN

- Nei, det er ikke der det ligger. Vi vil ha en best mulig bistand, og derfor vil vi øke bruken av frivillige organisasjoner. Bistand gjennom dem gir veldig gode resultater og generer i tillegg mer penger til bistand fra gaver fra privatpersoner. Derfor velger jeg å tolke Brende dit at når han snakker om konsentrasjon, er det ikke et mål å kutte små summer som går til frivillige organisasjonene, men å kutte land til land-bistand og konsentrere pengene om færre land. For ti år siden gikk halvparten av norsk bistand til 20 land. I dag får de 20 største landene bare en tredjedel av norsk bistand, sier bistandspolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstadi KrF.

- Kina. India. Cuba. De får alle mye norsk bistand. Er det smart og fortjent?

- 70 % av verdens fattige bor i mellominntektsland. Mange av de landene har jo store økonomier og må gjøre langt mer selv for omfordeling og integrasjon av de fattige i den voksende økonomien. I stedet for store pengeoverføringer til myndighetene, bør vi her skreddersy målrettede tiltak for å styrke de fattiges evne til å oppnå større rettferdighet og innflytelse. Her er de frivillige organisasjonene og deres partnere nøkkelaktører. Det krever ikke så mye penger. De store pengene må gå til de fattigste landene.

- Siste dagers hellige

- Norge er blitt de siste dagers bistandshellige, det siste landet som driver med full fart i alle retninger, sier Asle Toje, utenrikspolitisk forsker og kommentator.

- Under Erik Solheim som utviklingsminister la Norge seg på en høyrisikostrategi som donor. Han ga mest penger til de landene hvor behovet, men også korrupsjonen, er størst. Vil Brende fortsette med det? 

Toje sier at bortsett fra helsesektoren er det ingenting som kan måle seg med bistandslobbyen som pressgruppe.

- Det er et skjebnefellesskap mellom «bistandsindustrien» og frivillige organisasjoner – NGO-er – på den ene siden og bistandsbyråkratiet på den andre. Deres taktikk er enkel. Kutt i statsstøtte omsettes i at organisasjonen kutter i sine viktigste aktiviteter. De reduserer ikke sitt byråkrati eller sine seminarer i utlandet, de stenger varmestua og ringer pressen. Ved å sette sultne barn opp mot dresskledd politiker, påføres politikeren et omdømmetap. Det er noe av grunnen til at bistandsorganisasjonene sitter med enorme summer på konto uten at politikere våger å omdisponere, mener Toje.

- Har fått vokse vilt

Han tror Børge Brende får sin virkelige svenneprøve på dette området. Han må navigere Stortinget med bistandspartiene SV og KrF, han må forholde seg til de mektige «fem store» bistandsorganisasjonene med sine tallrike medierådgivere.

Han må forhandle med Sverige og Danmark om hvilke land hver og en skal prioritere. Og han må forholde seg til u-landene, som vil motsette seg kutt. Det er en monumental oppgave.

- Dette er den store, utenrikspolitiske oppgaven som er blitt liggende så lenge. Den etablerte bistandsstrukturen har fått vokse helt vilt. Å bruke mer penger har vært suksesskriteriet. Brende vil prøve å bringe tilbake den norske statens prioriteringer. Han burde nok ha greid å redusere til 50 land. Bistandsprosjekter er flerårlige, å avvikle er vanskeligere enn å starte, mener Toje.

Overfor Aftenposten viser utenriksminister Børge Brende til redegjørelsen han holder i Stortinget tirsdag.

FN har 193 medlemsland, Norge gir bistand til 112, derav slutningen øverst i saken om at vi gir bistand til over halvparten av verdens land.

Les også:

Les også

Siste fra Innsikt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Norsk bistandspolitikk

Bør Norge kutte i bistanden til utlandet?

Bistand i tall og fakta

Norge har i år bevilget over 30 milliarder kroner til bistand.

Brasil er det største mottagerlandet, noe som skyldes utbetalinger for redusert hugst i regnskogen.

De neste plassene tilhører Afghanistan, Palestina, Tanzania og Mosambik.

OECD har kritisert Norge for manglende konsentrasjon i bistanden i landrapporten om Norge fra januar.

Siste nytt