• Aftenposten fikk så hatten passet da avisen skiftet format i 2005. Hattedesigner Gerd Holth laget nemlig to hatter til anledningen. Fullformathatten (den svarte) er en collage av den siste store avisen, mens tabloidhatten, som hun har på hodet, er laget av den første tabloid- utgaven.

    FOTO: TRYGVE INDRELID

Avisformatet. Tabloid i form, men ikke i sjel

Det er fem år siden Aftenposten la om til tabloid. Men krympingen av avisformatet stopper neppe der, spår tidligere sjefredaktør Hans Erik Matre.

Aftenposten. Jubilant klar for 150 nye år

Tidligere sjefredaktør i Aftenposten Hans Erik Matre. (FOTO: DAG GRUNDSETH)

FOTO: Grundseth Dag W

2. januar 2005 kom den første utgaven av Aftenposten i tabloidformat. Og knapt noen savnet fullformatutgaven, med mulig unntak for blomsterhandlere.

- Aftenpostens omlegging til tabloid var grunnleggende sett helt ukomplisert, sier daværende sjefredaktør Hans Erik Matre, nå direktør i Media Norge.

- Vi hadde bare ett anliggende, nemlig å bli tabloid i form og ikke i innhold. Vi ville gi leserne den formen de ville ha med det innholdet de var kjent med.

Leserne ønsket nemlig denne endringen i forkant, og var svært fornøyde i etterkant. Aftenposten ble også kåret til «Årets Avis» av Mediebedriftenes Landsforening i 2005 for måten omleggingen ble gjennomført på.

Avisen skulle ikke lenger bare leses på frokostbordet hjemme, men på en bar eller på bussen. Hans Erik Matre

Det mobile mennesket

Profilen ble voktet ekstremt nøye i den første tiden. Og ikke mange vil beskylde Aftenposten for å ha blitt mer sensasjonslysten eller overfladisk. For Matre betydde formatendringen nemlig noe helt annet.

- Med omleggingen til tabloid gikk papiravisen fra å være stasjonær til å bli mobil. Den skulle ikke lenger bare leses på frokostbordet hjemme, men på en bar eller på bussen. Dette er et format også for det mobile menneske, og formatet er ikke til hinder for utfordrende tanker. Snarere tvert imot.

De andre forandringene avisen gjennomgikk, var en konsekvens av at det ble gjort en viktig jobb også med de underliggende strukturene i avisproduktet.

- Strukturen vi fant i 2005 er her fortsatt, og journalistikken har utviklet seg innenfor de rammene vi la fra starten av. Jeg synes formatendringen førte til mer fordypning, mer forklaring, og flere leseopplevelser.

Det nye testamentet kan leses i et format som får plass i baklommen Hans Erik Matre

- Digitale og analoge formater likere

- En forsker som gikk tilbake for å se hva vi gjorde, ville forhåpentligvis finne at vi børstet støv av sjelen. Dette var ikke bare en formatendring, og fremfor alt la vi ikke om formatet fordi vi hadde et skjult ønske om å bevege oss «down market», kanskje heller det motsatte. Utfordringen fremover blir fortsatt å styrke den krevende journalistikken. I tillegg tror jeg de digitale og de analoge formater vil bli likere hverandre.

Han påpeker at et redigert elektronisk produkt må ha en viss størrelse, i motsetning til et søkeprodukt som kan være bitte lite og dermed passe på en mobilskjerm.

- Du ser altså for deg at papirutgaven vil bli mindre?

- Dagbladets krympede søndagsprodukt er noe av det mest vellykkede de har gjort. Et lite format ekskluderer ikke lange tekster. Det nye testamentet kan leses i et format som får plass i baklommen. Applesjefen Steve Jobs ligger nå omtrent på A4, og mange aviser kan ende der, både i analogt og digitalt format.

Internasjonal tabloidbølge

Aftenposten la om til tabloid i en periode da det gikk en bølge over Europa, noe som hang sammen med opplagsnedgang og konkurranse fra Internett.

I 2003 begynte de ærverdige britiske avisene The Times og The Independent å eksperimentere med parallellutgaver i tradisjonell broadsheet og tabloid og endte opp i ren tabloid etter hvert. The Guardian nøyde seg med det såkalte berlinerformatet, en størrelse mellom fullformat og tabloid.

I Sverige gjennomgikk avisene den samme utviklingen, mens man i Danmark fortsatt har morgenaviser i fullformat.

Det samme gjelder Tyskland, der en av Europas mest ekstreme «tabloidaviser», Bild, kommer ut – i det samme formatet som de tyske seriøse avisene, nemlig «nordisch», nordisk, til forveksling likt fullformat.

Likevel assosieres tabloidformatet så sterkt med sensasjonsjournalistikk at Die Welt har valgt å kalle sin tabloidutgave for «kompakt», et ord som også brukes i Storbritannia. Det skal betegne en avis med broadsheetkvaliteter i tabloidformat.

Gjorde narr av «globoid-VG»

I norsk perspektiv var imidlertid Aftenposten sent ute. VG var den første avisen som la om til tabloid, allerede i 1963, mens Møre-Nytt var den siste i 2007.

Martin Eide, medieforsker ved Universitetet i Oslo, for tiden i San Diego, California, sier at det at alle norske aviser nå er i tabloid, demonstrerer hvor fleksibelt formatet er – man kan ta helt ulike journalistiske grep i de forskjellige avisene.

- Det er mye mer mangfoldig enn mange ville ha det til, sier han, og minner om tidligere tiders stridigheter.

Da VG gikk over i tabloid, var det en begivenhet og signaliserte også journalistisk tilhørighet. Dagbladet gjorde narr av konkurrenten og kalte det «globoid»-format, avbildet førstesiden på fyrstikkhefter og kom med satiriske utsagn som at «en liten avis er nå blitt mindre».

Martin Eide sier at de store spørsmålene nå handler om noe helt annet enn formater, nemlig fremtiden for kvalitetsjournalistikk, i alle kanaler.

- Hvordan skal den finansieres i fremtiden? Selv her i USA trekkes nå statlig finansiering inn som en mulighet, sist i en fersk og mye omdiskutert utredning. Kanskje er det slik at tiden for papiravisen som massemarkedsprodukt uansett er over, sier Eide.

Les også

Siste fra Innsikt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Halvpart

Tabloid er halvparten av broadsheet, også kalt fullformat, et avisformat som er 597 x 375 mm når det er åpnet. Det finnes også en mellomstørrelse, kalt Berlinerformat, som for eksempel The Guardian bruker. Ordet tabloid gir også assosiasjoner til underholdning og sensasjonsmakeri.

Siste nytt