- Forskning kan være så mangt; det er ikke nødvendig å ikle seg hvite labfrakker og vernebriller, forteller Marte Strandheim Wahlborg (24) fra Levanger, mediestudent ved Høgskulen i Volda.Det begynte med en idé en sen kveldstime i fjor. Venninnen Hildrun Hope Rydsaa (31) fra Hemnes i Nordland ville lage festivalradio under jazzfestivalen i hjemkommunen sist sommer. Lite ante hun at ideen skulle bane vei for en type radiosendinger som knapt har vært utprøvd tidligere.- Med nærmeste studio og sender fire mil unna var det nemlig ikke bare å trykke på sendeknappen, forklarer hun.

Eksperiment.

Høgskulen i Volda, der begge to studerer, tente på ideen. Forholdene i Hemnes var perfekt for å teste ut radiosendinger fra et sted som i utgangspunktet ikke hadde hverken studio eller sender. Samtidig var det svært relevant for et større forskningsprosjekt som høyskolen er involvert i sammen med Universitetet i Bergen og Norges forskningsråd.Prosjektet setter søkelys på hvordan digitale medier kan bidra med særpregede presentasjons- og kommunikasjonsformer. En del av arbeidet inkluderer eksperimentering med prototyper for lyd- og tekstformidling på Internett - noe studentenes radiosendinger kunne brukes til. Det gjorde at de nærmere 20 timene med program om jazzfestivalen i Hemnes handlet om mer enn å fylle sendeplanen. Studentene tok også steget over i forskningens verden.- Jeg har vel aldri tenkt på slikt arbeid som forskning, men når vi står oppe i det, opplever man jo at det er det, sier Hildrun Hope Rydsaa.

Via bredbånd.

Studentene installerte seg med et provisorisk studio i kommunebiblioteket bestående av tre PC-er og en liten mikser. Den ene Pc-en ble koblet opp til et trådløst nettverk. Via bredbåndet overførte de sendingene til en PC som sto i en lokal radiostasjon fire mil unna. Derfra gikk programmene ut på FM-nettet og nådde lyttere i både Hemnes og nabokommuner.- Å sende på den måten er, teknisk sett, ganske spesielt. Det krever lite og relativt billig utstyr, og det gjør det mulig å sende fra nesten hvor som helst, forteller de to studentene.I første omgang skrev de en rapport om sendingene. Nylig leverte de semesteroppgave om radiosendingene, og det kan bli enda mer. Og da ser de ikke bare på teknologien, men også problemstillinger knyttet til en del etiske sider ved slike ultralokale medier.- Det gjør seg nok på Cv-en å ha vært litt involvert i mer enn det som står i pensum. Om det kan bli avgjørende når vi skal søke jobb, det vet vi ikke. Men det har i alle fall vært stas å få være med på noe sånt, sier Hildrun Hope Rydsaa.

Muligheter.

De to studentene er ikke de eneste som er involvert i forskningsprosjekt ved skolen. Ved avdeling for mediefag i Volda er rundt 20 prosent av avgangselevene involvert i slike prosjekter.- Forskning er ikke så forferdelig komplisert. Det består ofte av mange små ting som blir satt sammen til et stort prosjekt, sier dekanus Sverre Liestøl.Han mener at forskningsmiljøene bør benytte seg langt mer av studentenes arbeid. Liestøl viser til at det bare ved hans avdeling blir skrevet 70-90 semesteroppgaver hvert år. Over 200 månedsverk ligger bak disse oppgavene.- Det er galskap å la all denne arbeidskraften bare bli brukt til å lage skrivebordsfyll. Faglærerne bør benytte muligheten til å stimulere studentene til å velge oppgaver innenfor temaer det forskes på, mener han.