Kan noen mennesker bli så hektet på sukker at det kan sammenlignes med en rusavhengighet? Ja, svarer en av tungvekterne i amerikansk helsepolitikk, David A. Kessler.
Kessler, som blant annet har vært sjef for det amerikanske legemiddelverket – Food and Drug Administration – har vakt oppsikt i USA med sin siste bok The end of overeating. Der setter han søkelyset på matvareindustrien og den amerikanske overspisingen, og viser hvordan matvareprodusentene kynisk tilsetter ingredienser som fettstoffer, salt, stimulerende smaksforsterkere – eller sukker – i en mat designet nettopp for å hekte oss på kroken.
Ond sirkel.
Tidligere har Kessler gått i bresjen i kampen mot tobakksindustrien. I et foredrag han holdt i forbindelse med boklanseringen, trakk han nå tråden fra nikotin – og andre rusmidler som alkohol, tobakk, gambling og sex – til sukker.
–Vi skal være forsiktige med å sammenligne tobakk og mat. Men vi kan fastslå at begge involverer det samme belønningssystemet i hjernen. Du blir fanget i en sirkel som utelukkende dreier seg om å få «tenning», kjenne den tvangsmessige trangen til å spise, og så få belønningen gjennom at hjernens dopaminsystem stimuleres. Og hva skjer om du vil bryte ut av denne sirkelen? Jo, du forsterker i stedet suget, fremholdt Kessler.
Kappløp.
Han er langt fra den eneste som mener alle former for avhengighet kan ha en fellesnevner: nemlig ubalanse i spesifikke signalsystemer i hjernen. En rekke studier pågår nå for å finne hvilke rusmidler som påvirker hvilke signalsystemer. Legemiddelindustrien kapper om å utvikle medikamenter som målrettet kan justere hvert enkelt signalsystem, og dermed kurere rusproblemet – enten det er sukkeravhengighet, alkoholisme, kokainavhengighet eller spillegalskap.
Ny rus.
I USA får hvert år 140000 overvektige utført fedmeoperasjoner. Og det var da forskerne nærmest tilfeldig oppdaget at en rekke av disse pasientene utviklet nye former for avhengighet etter operasjon, at forskningen skjøt fart. Tallene spriker, men man anslår nå at så mange som 30 prosent slankeopererte har fått en ny avhengighet – først og fremst alkoholisme. Dette kan indikere at overspising og sukkeravhengighet trigger samme signalsystem som alkohol.
En anerkjent fransk rottestudie som ble publisert for et par år siden, kom også til det oppsiktsvekkende resultatet: Rotter som allerede var avhengige av kokain fikk valget mellom å få kokain intravenøst eller å drikke sukkervann. Hele 94 prosent av rottene valgte sukker!
–Mange dyreforsøk har vist at kosten påvirker hjernens innhold av aktivt serotonin. Mennesker med psykiske problemer som kan skyldes lavt innhold av serotonin i hjernen, spiser ofte spontant flere karbohydrater. Dette kan være hjernens forsøk på å øke produksjonen av aktivt serotonin – en slags automatisk selvmedisinering. Aktivt serotonin spiller derfor en rolle i appetittreguleringen og for trangen til å spise sukker og karbohydrater, sier den norske ernæringsfysiologen Mette Helvig Morken.
Aminosyrer.
Flere utenlandske terapeuter har allerede begynt å jobbe aktivt i forhold til de nye teoriene: Og i boken How to quit without feeling s**t beskriver de tre erfarne avhengighetsekspertene Patrick Holford, David Miller og James Braly hvordan man kan bruke mat og grunnleggende aminosyrer og vitaminer i behandlingen av rusavhengige.
Den amerikanske klinikkjeden ExecuCare bruker bevisst aminosyrer intravenøst i behandlingen av rusavhengige.
Professor Kathleen Brady, avhengighetsforsker ved Medical University i Sør-Carolina, forklarer det slik: Det som skjer når en person utvikler et usunt avhengighetsforhold, er at dopaminsystemet har problemer med å tilføre hjernen nok dopamin. Dette gjør at man ikke klarer å føle glede og tilfredsstillelse på en normal måte.
PET-skanning.
Fortsatt gjenstår mye forskning for å avdekke nøyaktig hvilke av hjernens signalsystemer som er involvert ved forskjellig type avhengighet. Men ved hjelp av avansert positron emisjonstomografi – PET-kamera – er det nå mulig å «se» inn i hjernen, hvordan ett eller flere av signalsystemene utløses ved forskjellig type stimulans, og hvilke reseptorer og hjernedeler som er involvert. Her ligger svaret på hva et rusproblem faktisk er, og svaret vil komme i ganske nær fremtid, mener forskerne.
Kommentarer